"Karine H" noen dager før fabrikktråleren seilte fra Karstensens Skibsvært i Skagen.

Utfordret lovgivningen – nå er tråleren i Norge

«Karine H» gikk i helgen fra verftet i Skagen og ligger nå i Bekkjarvik i Austevoll for å bli klargjort for fiske. Den store tråleren er den første kapasitetsøkningen i norsk fiskeflåte på lang tid. Muliggjort siden fiskerimyndighetene ønsker større beskatning av rekeressursene.

Publisert Sist oppdatert

Kystmagasinet kunne i januar fortelle om den canadiske fabrikktråleren «Atlantic Enterpris” som hadde fått norske eiere. Siden midten av desember har tråleren ligget ved Karstensens Skibsværft for omrigging til trippeltrål, samt en del andre modifikasjoner. I tillegg til tre porter i hekken, er den mest åpenlyse forandringen at tråleren nå har fått grønt skrog.

Bygget ved Langsten Verft

«Atlantic Enterprise» ble bygget ved Langsten Verft i Tomrefjord, Møre og Romsdal, i 2002. Tråleren har en lengde på 70,5 meter og bredde på 16 meter. Den er på 3391 bruttotonn og har et fryserom på 1895 kubikkmeter. Innfrysingskapasiteten er på hele 70 tonn IQF reker per døgn. Motor er en Wärtsilä med ytelse på 7800 hestekrefter.

Stor investering

290 millioner kroner er ifølge søknad om erverv investert i fabrikktråleren. Av dette er ifølge søknad om erverv, 59 millioner kroner egenkapital, mens resten er tre lån med samme pålydende gitt av DNB, Sparebanken Vest og Innovasjon Norge.

Det er det nyetablerte selskapet Halstensen Prawn AS i Austevoll som har kjøpt tråleren. Selskapet er igjen eid av Nye Halstensen Holding AS som også eier de pelagiske fartøyene «Manon» (70 meter), «Slaatterøy» (88 meter), «Gardar» (71 meter) og fabrikktråleren «Granit» (82 meter).

Selgeren canadiske Clearwater og danske Ocean Prawn har ny «Atlantic Enterprise» under bygging ved verftet Tersan i Tyrkia.

Utfordret fiskerilovgivningen

Christian Strand Halstensen er nyvald leiar av Fiskebåt

I et følgeskriv til søknad om erverv skrev Christian Halstensen at de søkte om tildeling av konsesjon for reketråling i Barentshavet, Øst-Grønland og Flemish Cap, ved at fartøyet «Slaatterøy» oppgir sine reketråltillatelser for Barentshavet og Øst-Grønland.

Når Halstensen fikk ervervstillatelse for import av den canadiske tråleren uten at den var til utskifting av et annet fartøy, utfordret dette fiskerilovgivningens regler om kapasitetsøkning. Halstensen sine argumenter for at direktoratet skulle tillate denne kapasitetsøkningen, ble forklart slik i følgeskrivet.

– Vi har forståelse for at dette utfordrer fiskerilovginingens regler om kapasitetsøkning. «Atlantic Enterprise er et utenlandsk fartøy som ikke er i Merkeregisteret for fiskefartøy per i dag. Innflagging til Norge og innføring i Merkeregisteret vil representere ny tonnasje/kapasitet i den norske fiskeflåten. Det er imidlertid en overordnet målsetting å øke aktiviteten i rekefiskeriet i Barentshavet, og både praksis og forskriftsendringer gir unntak fra forbudet mot kapasitetsøkning akkurat når det gjelder reketrål.

– Det virker logisk. Hvis er det et ønske å øke beskatningsgraden og utnyttelsen av rekebestanden i Barentshavet, så vil det det være upraktisk å samtidig håndheve kapasitetsoppbyggingsforbudet strengt. Forskriftsendringen som gir unntak for lasteromsbegrensningen for kombinerte reke- og ringnotfartøy gir tvert imot åpning for og incentiv til nettopp en kapasitetsøkning i rekeflåten.

Ren reketråler

"Karine H" representerer en økning i kapasiteten i norske fiskerier. Men det er en ønsket økning rettet mot reker.

– «Atlantic Enterprise» er en ren reketråler, bygget spesifikt for dette fiskeriet, Den vil ikke representere en annen eller en større kapasitetsøkning enn den forskriften tillater for kombinerte ringnot- og rekefartøy, skrev Christian Halstensen som også la vekt på at søknaden om erverv innebar at «Slaatterøy» samtidig oppga sine reketillatelser. En slik oppgivelse fra et ringnotfartøy, vil gå grunn av konsesjonsforskriftens unntak for lasteromsbegrensning for kombinerte ringnot/rekefartøy, utvilsomt innebære en reduksjon av en latent og mulig kapasitetsoppbygging som fiskerilovgivningen åpner for.

Planen er ifølge brevet til direktoratet å splitte driftsgrunnlaget for alle de tre pelagiske fartøyene rederiet har, slik at disse kun beholder konsesjonene for ringnot, kolmule og sei. Disse rekekonsesjonene ønsker rederiet å slå sammen til to konsesjoner, for så å søke om å få disse tildelt «Granit» og «Karine H».