Gå til innhold
Det er en kraftig økning i kvantum kolmule levert til konsum. Foto Jan de Lange, Havforskningsinstituttet
Det er en kraftig økning i kvantum kolmule levert til konsum. Foto Jan de Lange, Havforskningsinstituttet

Frem til fredag kveld hadde norske kolmuletrålere meldt inn 15 640 tonn kolmule til konsum. En må tilbake til 2014 for å finne like store kvantum til konsum. For fartøyene som har levert til konsum har det vært lite ekstra å hente på pris, sammenlignet med kolmule til fiskemel. Men det er mye å spare på bunkers siden kolmule til konsum blir levert til irske mottak.

12 trålere hadde frem til fredag levert kolmule til konsum. På topp troner «Birkeland», som har levert 3 475 tonn. Nest størst kvantum har «Leinebjørn» med leverte 2 370 tonn. Dette er innmeldt kvantum og kan avvike litt fra faktisk kvantum.

Frem til fredag var det i tillegg til 15 640 tonn til konsum, meldt inn 63 975 tonn til fiskemel, totalt 79 715 tonn. Av kvantum til fiskemel er 19 340 tonn solgt til fabrikker i Irland eller Danmark. Det innebærer at hele 44 prosent av fangstene så langt i år, er levert til utenlandske mottak. Dette er før halvparten av årets kvote er fisket.

Trålpose med kolmule. Ofte kan det tas fangster på flere hundre tonn i ett hal. Foto Dagfinn Lilleng/Fiskeridirektoratet
Trålpose med kolmule. Ofte kan det tas fangster på flere hundre tonn i ett hal. Foto Dagfinn Lilleng/Fiskeridirektoratet

Kolmule fisket av norske trålere har stort sett blitt brukt som råstoff til fiskemel. Enkelte år har en del kolmule blitt levert til konsum. I 2012 ble over 88 000 tonn kolmule levert til konsum ved utenlandske mottak. Samme år tok norske mottak imot 10 600 tonn kolmule til konsum.

Mange forsøk på anvendelse til konsum

Forsøk på å anvende kolmule til konsum har blitt gjort helt tilbake til 80- og 90 tallet. Norway Seafoods benyttet i en periode en tråler til produksjon av surimi av kolmule, fisket i færøysk farvann. På 1990-tallet var det også et japansk fabrikkskip som forsøkte å produsere surimi av kolmule, fisket i Norskehavet. Problemet med kolmule til surimiproduksjon, har vært hinnen i på filetene som er vanskelig å fjerne. For å oppnå god pris på surimi skal surimifarsen være hvit, ikke grå eller misfarget av rester av denne hinnen.

Russland fisker kolmule som selges til konsum i Russland. Nederlandske båter har i en del år frosset inn kolmule for eksport. Norske trålere er ikke utstyrt for innfrysing og leverer derfor til mottak. Nå kan det se ut som om irske fryserier har sikret seg en ledende posisjon i markedet for kolmule til konsum. Årsaken til dette er den umiddelbare nærheten til Nordøst-Atlanterens viktigste kolmulefiskerier.

Fisk med lave marginer

Det finnes mange markeder for fryst kolmule, både i Afrika, landene ved Svartehavet og ikke minst i Kina. En del av kolmulen som sendes til Kina blir filetert og solgt som filet. I fjor ble det landet 484 tonn kolmule til konsum i Norge. Bare 120 tonn ble eksportert som fryst hel fisk. Pris FOB var på 3,69 kroner per kilo. I snitt betalte mottak fartøyene 2,31 per kilo for kolmulen som gikk til konsum. En margin på 1,38 kroner på innfrysing og pakking av kolmule, samt transport til havn, er et tapsprosjekt.

På Alibaba, verdens største handelsportal på nett, selges det både hel fryst kolmule, fryst filet og panert filet. Fryst kolmulefilet tilbys for 2000 til 3000 amerikanske dollar per tonn (17 - 26 kr/kg). Panert kolmulefilet tilbys til 2300 til 3800 amerikanske dollar per tonn (20 – 33 kr/kg). Rundfryst kolmule selges helt ned i 530 amerikanske dollar per tonn (4,56 kr/kg). Dette er priser per FCL (Full container load).

Birkeland er fartøyet som per 25. mars har levert mest kolmule til konsum. Foto Frode Adolfsen
Birkeland er fartøyet som per 25. mars har levert mest kolmule til konsum. Foto Frode Adolfsen

Får normalt noen øre ekstra

Ved levering til konsum har fiskeflåten normalt fått 20 til 50 øre ekstra per kilo. Hvor stor differansen blir i år er vanskelig å si. Sildelagets siste omsetningsrapport er frem til 20. mars. Til da var det bare omsatt 22 677 tonn kolmule. Av dette hadde bare 2 184 tonn gått til konsum. Prisen for denne kolmulen var 2,43 øre. Til sammenligning er i det frem til samme dato omsatt over 20 000 tonn til fiskemel, til 2,46 kr per kilo. Når neste omsetningsrapport publiseres 27. mars. Da vil en mer korrekt snittpris for kolmule til konsum være på plass. I fjor i samme periode var det omsatt over 100 000 tonn kolmule. Da var snittprisen for kolmule til konsum 2,43 kr per kilo, mot 2,31 kroner per kilo for kolmule til fiskemelproduksjon.’

Fra fiskefeltet vest av Irland, hvor de norske trålerne nå fisker, er det cirka 180 til 190 sjømil inn til Killybegs eller litt lengre ned til Castletownbere, for å levere fangsten. Tilsvarende er det en seilas på 750 – 800 sjømil fra fiskefeltet til norske fiskemelfabrikker. Skal fartøyet tilbake for å fiske, innebærer levering av fangst en ekstra seilas på 1400 – 1500 sjømil, gjerne tungt lastet den ene veien.

Sparer 150 timer gangtid

Med en fart på 10 knop (nautiske mil) vil det si at det er 140 til 150 timer ekstra hvor det forbrukes drivstoff om man velger å levere i Norge. Så selv om prisgevinsten på å levere til konsum i Irland synes liten, er det fortsatt store besparelser å hente på bunkers. I tillegg svekkes kolmule relativt raskt i kvalitet når den transporteres i RSW. Kolmule kan også være infisert av kveis i muskelen. Det kan gjøre den uegnet til levering for konsum.

Mest lest