Vi blir ikke hørt

Lovnader om dialog og samarbeid blir fattige når vi opplever at det meste allerede er bestemt – uten hensyn til fiskernes mange tilbakemeldinger om opplegget. Det tærer på tilliten til myndighetene. Innføring av ERS og VMS for flåten under 15 meter har vært en het potet for både næringen og myndigheter de siste årene. Prosessen har vært preget av protester og utsettelser – til frustrasjon forbåde  fiskere og leverandører.

I Kystfiskarlaget så vi derfor frem til en felles evaluering av systemet – hvilket ble signalisert av Fiskeridirektøren i mars 2023. Men slik ble det ikke. Høsten 2024 kom Fiskeridirektoratets evaluering av ordningen – der fiskernes medvirkning var totalt utelatt. Dette er uholdbart all den tid det heller ikke hadde vært noen annen systematisk innhenting av fiskernes synspunkter og erfaringer med bruk av systemet.

Det er flere aspekter ved sporings- og rapporteringsregimet som er utfordrende for den minste flåten. Spesielt for flåten under 8 meter vil det være rent praktiske årsaker som gjør det vanskelig å installere og bruke systemet. Kystfiskarlagets viktigste ankepunkt har vært fangstestimeringen – og risikoen for å bøtelegges dersom du bommer tilstrekkelig her. Fiskerne erfarer at det er store individuelle forskjeller som gjør estimeringen vanskelig – is og vann i karene, ulike arter i samme kar, mageinnhold på fisken og løs fisk, samt dårlig vær som gjør det praktisk vanskelig å få oversikt.

Styreleder i Norges Kystfiskarlag, Tom Vegar Kiil, var tidlig ute med å kartlegge sine egne estimeringer. Han har fremlagt for fiskeri- og havministeren en egen oversikt over en rekke egne landinger og differansen mellom estimeringen ombord og det faktiske kvantumet innveid på kaia. Selv som en erfaren skipper med 20+ års erfaring var han sjelden innenfor 10 % avvik. Med en streng håndheving av regelverket kunne han potensielt blitt bøtelagt for samtlige landinger.

Med tanke på nettopp disse erfaringene har vi flere ganger bedt Fiskeridirektoratet fremstille en oversikt over differansene mellom innmeldt kvantum i POR-meldingene – og kvantumet på tilhørende sluttsedler. Innføringen av ERS-nummer på både fangstmelding og seddel muliggjør en slik sammenstilling. En slik oversikt har vi dessverre ikke fått.

Fiskeridirektoratet vil ikke utlevere denne informasjonen og peker på at det vil være naturlige avvik i en slik sammenstilling ettersom seddelen gjerne fører SLUH vekt og fangstestimeringen føres i rundvekt. Denne argumentasjonen er i seg selv betenkelig all den tid fiskeren risikerer å straffes for det samme avviket. Fiskeridirektoratet benytter da omregningsfaktor 1,5 for å regne tilbake til rund vekt. Alternativt kan man benytte landinger der seddel er ført i rundvekt og eventuelt sedler fra anlegg med Hovden-modellen. Om viljen er der bør ikke dette være noe problem.

Kystfiskarlaget mener det er svært viktig å få på plass denne kunnskapen før man går videre med utvidelse og strengere håndheving. Det er viktig for å få et bilde av hvor godt systemet fungerer og hvorvidt det er forsvarlig å videreføre kravene – både av hensyn til fiskerne, men også for å vurdere hvor effektivt systemet er for å avdekke kriminalitet.

Når myndighetene ikke er villig til å hverken innhente eller vurdere denne informasjonen tærer det på fiskernes tillit til myndighetene og hvorvidt de i det hele tatt ønsker å ivareta fiskernes behov i prosessen.Sammen med de andre fiskeriorganisasjonene ble vi noe overrasket da fiskeri- og næringsdepartementet meddelte at sporings- og rapporteringskravene i sin nåværende form skal gjelde alle fartøy, uansett størrelse.

Ingen av fiskernes tilbakemeldinger og endringsforslag har da blitt tatt til følge. Man har heller ikke innhentet noe av kunnskapen vi mente var vesentlig for videreføring av kravene. Norges Kystfiskarlag og Norges Fiskarlag har senere hatt 3 møter med Nærings- og Fiskeridepartementet om ERS og VMS, hvilket vi gikk inn i med håp om at noen av våre tilbakemeldinger ville følges opp – blant annet organisasjonenes felles anmodning om å unnlate fartøy under 8 meter fra rapporteringskravene.

Vi er derfor svært skuffet og noe forvirret over statssekretærens meddeling i Fiskeribladet 24.juni om at regelverket skal gjelde likt for alle, og at det ikke legges opp til forenklinger utover det som allerede er gjort for fartøy under 11 meter. Fiskerne står igjen med en opplevelse om at vi ikke blir hørt i denne saken, og at det ikke er interesse for å følge opp organisasjonenes tilbakemeldinger. Som organisasjon opplever vi at myndighetene har prioritert dialog og samarbeid med leverandørene fremfor brukerne av systemet.

Med hensyn til rapporteringsregimets betydning for fiskernes yrkeshverdag, og den store frustrasjonen forbundet med dette, burde myndighetene ha tilrettelagt for en langt bredere involveringsprosess – der både fiskere, leverandører og kontrollører får delta. I fiskeripressen kan vi i dag lese at det tilrådes et ytterligere 21 % kutt i torskekvoten, som sammen med kraftige innstramminger i fisket etter bl.a. brosme, lange og kveite gjør at fiskerne klør seg i hodet for å finne ut hvordan man skal navigere driften fremover.

Samtidig kan vi i Fiskeribladet lese at fiskeri- og havministeren har lyttet til turistfiskenæringen og frafalt flere av de foreslåtte innstrammingene for turistfiske og utførsel av fisk. Det oppleves provoserende at regjeringen, i en tid der torskekvoten er historisk lav, nekter å lytte til yrkesfiskerne. Det strammes inn reguleringer på alle kanter – samtidig som det lempes på kravene til turistfiskenæringen. Det er yrkesfiskerne som sørger for at det leveres råstoff som opprettholder industri, bosetning og matberedskap i Norge.

Yrkesfiskerne er mer enn noen annen gruppe avhengig av en god torskebestand og imøtekommer alle grep for å bidra til dette. Da må det i det minste kunne forventes at myndighetene er villig til å lytte til oss også - spesielt når en samlet næring sier at nok er nok.