Kronikk
Hvem skal forsvare fiskerne og fiskebestandene i Andøy?
– Smertegrensen er nådd, sier Nord Fiskarlag om belastningen på sjøområdene.
Nord Fiskarlag ønsker bistand fra relevante forskningsmiljøer for å avdekke hvorfor fisken forsvinner under store militærøvelser. Kronikken ble først publisert i Nordnorsk debatt.
I disse dager foregår en stor internasjonal militærøvelse ved Andøy. Øvelsen «Ægir» har pålagt andre sjøfarende å ta hensyn til et stort fareområde nordvest for Andøya og Senja, hvor det skytes med skarpt, testes ut nye våpen og det skal gjøres tester med GPS-jamming. Øvelsen har varighet helt fra 1. til 28. september.
For fiskere, og andre brukere av sjøarealene i Andøy, har øvelsen dessverre vist seg å være utfordrende.
Andøya er svært viktig for norske fiskerier og norsk fiskerinæring er (fremdeles) viktig for kystsamfunnene og norsk verdiskaping.
Havområdene ved Andøya utgjør et kjerneområde for verdens største og viktigste torskebestand. Utenfor Andøya er kontinentalsokkelen vår på sitt aller smaleste, og yrer derfor av liv. Ved Andøya drives et helårig fiske. På vinteren er det skreifiske, på sommeren tas det blåkveite, makrell, brosme, lange, uer, hyse mv. og på høsten tas det sild og nesten hele året er det fiske etter sei. I sum er havområdene utenfor Andøya blant Nord-Atlanterens aller viktigste fiskeområder, både for oss nordmenn, men også for utenlandske fiskere. Fiskerinæringen bidrar positivt til verdiskaping og bosetting i kommunen, og fiskeryrket er mer attraktivt enn på mange år. Unge mennesker trekkes til yrket, tar sats, og investerer i båt og kvote. Sjømat har et lavt co₂-utslipp pr. kilo protein sammenliknet med andre proteinkilder, og er en viktig del av norsk selvforsyning og totalberedskap.
Grunnen til at vi nå reagerer er at smertegrensen for den totale belastningen på sjøområdene i Andøy er nådd.
Tapte fiskeplasser, fisk som forsvinner og navigasjonsutstyr som kan svikte:
Når fiskerne mister tilgang på store arealer med gode fiskeplasser over tid, blir det større press på gjenværende fiskeplasser. Den enkelte fisker vil få mindre fangst, bruke mer drivstoff og ha større kostnader med å ta opp kvoten. Det vil igjen medføre lavere aktivitet og økonomiske tap for den enkelte fisker og landindustrien, samt generelt lavere ringvirkninger for kommunens næringsliv.
Fiskerne i Andøy erfarer at fisken forsvinner fra området når det avholdes større militærøvelser i området. Følgelig frykter vi at marineøvelsen «Ægir», vil bidra til at fangsten for september måned blir lavere for fiskerne i området, enn den ellers ville ha vært.
I løpet av øvelsen skal det trenes på bruk av GPS-jamming. Vi har forståelse for at Sjøforsvaret behøver å trene på dette. Samtidig stiller vi oss spørrende til effektene av GPS-jammingen, og hvorvidt sikkerheten er betryggende ivaretatt for fiskere og sjøfarende som er avhengig av velfungerende navigasjonsutstyr.
Skyting utenfor berammet tidsrom, skyting i skipsled for ferje, samt hurtige og uforutsigbare endringer av fareområder:
I løpet av øvelsen har det blitt skutt med skarpt i tidsrom før/etter kunngjorte tidsrom. Til eksempel ble det sist lørdag, den 20. september, skutt med skarpt ca. kl. 12.00 på formiddagen, selv om kunngjort oppstart av fareaktiviteter var satt til kl. 18.00 og frem til kl. 04.00.
En av våre medlemmer satte faststående bruk utenfor annonsert fareområde. Da fiskeren skulle ut og hale opp bruket, hadde fareområdet blitt utvidet til å omfatte det areal som bruket var satt ut. Dette medførte flere komplikasjoner for fiskeren. For det første risikerte vedkommende bot om ikke røktingsplikten ble overholdt. For det andre risikerte fiskeren at eventuell fangst ble forringet kvalitetsmessig. Resultatet ble at fiskeren måtte flytte bruket til en mindre god fiskeplass, med der tilhørende fangsttap. På toppen av dette ble fiskeren kontaktet av innleid vaktpersonell som ga ordre om å flytte seg, til tross for at fiskeren befant seg utenfor fareområdet.
Et siste eksempel er at øvelsen i flere uker har beslaglagt det areal som ferja fra Andenes – Gryllefjord vanligvis benytter, med det resultat at ferjesambandet måtte kjøre store omveier for å avvikle ferjetrafikken.
Disse eksemplene er etter vår mening fullstendig uakseptable og vi spør oss: hvorfor kan ikke Forsvaret flytte seg lenger unna arealer hvor det drives fiske, sjøfart og ferjetrafikk?
Summen av all «tung aktivitet» i Andøys sjøområder er for stor.
Foruten store militærøvelser satses det i Andøy sterkt på kommersiell våpentesting, droner og romvirksomhet. Det er gitt konsesjon for inntil 30 rakettoppskytinger til verdensrommet per år. Dette kommer i tillegg til Sjøforsvarets aktiviteter, testraketter, studentraketter og privat kommersiell våpentesting. Summen av alle disse aktivitetene rammer dessverre livet i havet, og fiskerne, for hardt.
Vi setter spørsmålstegn ved at stadig mer aktivitet legges til havområdene rundt Andøy. Foruten fiskeriinteressene er Andfjorden også interessant for andre næringer, som for eksempel reiselivsnæringen, som driver med hval- og fuglesafari i området. Her bør også nevnes at Statsforvalteren, på bakgrunn av områdets naturverdier og bruksinteresser, har tilrådd at Andfjorden opprettes som et marint verneområde.
Etter vår oppfatning bør mye av den tyngste militærvirksomheten flyttes ut av Andøya-området. Det bør ikke være umulig da Norge har store sjøarealer med liten fiskeriaktivitet. og som kan brukes til militærøvelser, våpentesting og andre «tunge» aktiviteter.
I denne sammenhengen kan vi minne om sameksistensavtalen mellom Norges Fiskarlag og Andøya Space. Her er det blant mye annet oppnådd enighet om å unngå aktiviteter i utsatte fiskefelt, i de mest aktive periodene for fiske. Vi inviterer Forsvaret til å inngå en tilsvarende avtale.
Tilsvarende vil vi invitere alle relevante forskningsmiljøer om å komme i dialog med Fiskarlaget om igangsetting av forskning, som kan avdekke hvorfor fisken forsvinner under store militærøvelser.
