Departementet: Aker Qrill-søknaden burde vært avslått
Etter rundt to års vurdering lar Nærings- og fiskeridepartementet godkjenningen av eierendringene i Aker Qrill Company stå, selv om det mener søknaden burde vært avslått. Samtidig strammer departementet inn praktiseringen av nasjonalitetskravet i deltakerloven.
Publisert
Sist oppdatert
Nærings- og fiskeridepartementet har nå avsluttet behandlingen av spørsmålet om Fiskeridirektoratets godkjenning av eierendringene i krillrederiet Aker BioMarine Antarctic AS, senere Aker Qrill Company AS, skulle omgjøres.
Fiskeridirektoratet godkjente eierendringene 3. juli 2024. I en instruks datert 23. september opplyser departementet at det ikke vil gå videre med en omgjøring etter forvaltningsloven, kommer det fram i en pressemelding.
Godkjenningen fra 2024 blir dermed stående.
Burde vært avslått
Samtidig slår departementet fast at søknaden etter deres vurdering aldri burde vært godkjent.
- Selv om de formelle kravene i deltakerlovens nasjonalitetskrav var oppfylt, mener departementet at søknaden burde vært avslått, skriver departementet i en pressemelding.
Det viser særlig til utbyttereglene i selskapet, som ifølge departementet slår gunstig ut for de utenlandske minoritetseierne.
Saken har vært gjenstand for politisk oppmerksomhet rundt spørsmålet om utenlandske eieres reelle innflytelse i norske fiskeriselskaper.
Nasjonalitetskravet innebærer blant annet at norske statsborgere direkte eller indirekte skal eie minst 60 prosent av et rederi og ha tilsvarende stemmerett.
Les mer:
Strammer inn praksisen
Samtidig med konklusjonen i Aker Qrill-saken instruerer departementet Fiskeridirektoratet om å praktisere nasjonalitetskravet strengere framover.
Departementet slår fast at de formelle eierandelene ikke alene skal være avgjørende. Søknader skal også avslås dersom det norske eierskapet eller stemmeretten må anses som proforma.
Direktoratet skal dessuten legge vekt på om utenlandske minoritetseiere har en reell innflytelse som ikke står i forhold til eierandelen deres.
Det skal blant annet ses på underliggende avtaler, hvem som har finansiert investeringene i fartøy og virksomhet, og hvordan utbytte og andre inntekter fordeles.
– Dersom f.eks. reglene om utbytte legger til rette for at utenlandske statsborgere i praksis sitter igjen med mesteparten av utbyttet, bør søknaden som hovedregel avslås, skriver departementet.
Fiskeridirektoratet skal også følge utviklingen i rederier som allerede har utenlandske minoritetseiere, og reise sak om tilbakekall av tillatelser dersom nasjonalitetskravet senere ikke lenger er oppfylt.
