Truer norske fiskeplasser
Tre områder øst for Shetland er tildelt ulike havvindselskaper for videre planlegging av flytende havvind.
De tildelte områdene er viktige for deler av den norske fiskeflåten. Særlig den norske lineflåten fisker i det aktuelle havområdet, skriver Fiskebåt.
I hovedsak blir det fisket etter lange, men også torsk, hyse og brosme. De aktuelle områdene er også viktige for fiskere fra Shetland og Skottland, og der foregår også spredt fiske etter sild og makrell. Øst for de tre områdene blir det fisket etter sei med trål. Kart fra Fiskeridirektoratet viser likevel at det i størst grad blir fisket med line. Det får Stig-Jarle Ervik, driftssjef for Fjellmøy til å reagere.
– Konvensjonell hav taper nå alle kamper, spesielt på arealplan. Holder dette frem blir denne gruppen borte på rundfisken, da blir det kun Barentshavet igjen, sier Ervik.
Tildelingen skjedde som del av ScotWind tildelingsrunde for havvind i skotske farvann i 2021, der 17 prosjekter fikk tildelt areal – med en total kapasitet på 25 GW installert effekt. Det er nesten like mye som hele den norske havvindsatsingen. Fiskerinæringen og organisasjonene gikk imot flere av disse arealene, men ble ikke hørt i prosessen. De tre områdene øst for Shetland var blant disse som den skotske fiskerinæringen gikk imot.
Fortvilende mener Ervik.
– Vi i konvensjonell hav har tapt flere områder. På Hywind Tampen er det gode langeplasser. Flere plattformer har utvidet frisonen rundt der de ligger, og vi har mistet Rock All. Dette kommer i tillegg til flere andre saker jeg kunne nevnt, sier Ervik.
På mandag la også skotske myndigheter frem omfattende marine verneområder (MPA) i skotske farvann. Flere av disse feltene er særlig viktige felt for den norske lineflåten som fisker etter lange.
– Dette kom helt uventet på oss og slo ned som en bombe. Dette er et sted som blir mye brukt av både konvensjonell hav og garn på kyst, sier Ervik.
– Fiskebåt følger nøye med på det som skjer, men en utfordring er at prosjektene er tildelt selskaper som allerede er i gang med konsekvensutredninger og annen planlegging. Det fører til at det blir en del begrensninger for hvordan vi kan påvirke prosessene, sier Hanna Bauge i Fiskebåt.
Hun viser til at prosjektområdene er på dypt vann, og at de vil gjelde flytende havvind.
– Dette er fremdeles en relativt umoden teknologi med høye kostnader og med stort behov for statlige subsidier. Hvordan dette vil utvikle seg i årene som kommer er vanskelig å vite. Men det vil nok gjøre det mer krevende å realisere enn om det var snakk om bunnfast havvind, sier Bauge.
