Stabile forekomster av kveis i kolmule

En amerikansk studie som ble presentert for et par år siden, tydet på at det var blitt atskillige mer kveis i fisk rundt om i verden de siste 40 årene. I den forbindelse hadde nettstedet forskning.no en artikkel hvor de skrev:

“Metastudien viser en mangedobling av slike parasitter i havet mellom 1978 og 2015.

Det er trolig 283 ganger så mange mark som bor i fisk og virvelløse dyr nå. Forskerne anslår at det i snitt er én kveis i hvert eneste vertsdyr, mens snylteren før tok bolig i én av hundre.

De har hentet informasjon fra 123 studier og analysert dem samlet. Studiene omfatter mange tusen fisk og 182 ulike arter som parasitten Anisakis snylter på. Samlestudien tar også for seg parasitten Pseudoterranova, som ikke har økt over tid”.

Forsker Arne Levsen ved Havforskningsinstituttet kunne i forrige uke, i en artikkel her i Kystmagasinet og på Havforskningsinstituttets nettsider, fortelle om økning i mengde makrell som er ødelagt av parasitten Kudoa. Denne parasitten gjør at makrellen får kjøtt som er geleaktig. Han kan derimot ikke fortelle om en tilsvarende økning i parasitten kveis i kolmule.

Havforskningsinstituttet overvåker kveisen

Til Kystmagasinet forteller forsker Arne Levsen Levsen at de overvåker norsk fisk, og med hensyn til kolmule så har den blitt overvåket siden 2018, for å følge med på utviklingen i mengde kveis.

Vi har ikke registrert at mengden kveis i kolmule øker basert på data fra 2018. Det som er konstatert er at liten kolmule har mindre kveis enn stor kolmule. Med det mener jeg kolmule som gjerne veier opp til 500 gram.

Kolmulebestanden var i mange år overfisket. Det gjorde at bestandene hadde mindre innslag av større fisk. Nå jevner størrelsesfordelingen seg ut og andelen større kolmule øker. Denne har større mengde kveis enn mindre kolmule, forklarer Levsen. Han ser det som helt naturlig siden denne fisken har spist vertsdyr som reker og krill over lengre tid enn liten kolmule. Det finnes paralleller til dette hos andre fiskeslag.

Torskekveisen er størst

Krill og andre mindre krepsdyr spises av fisk som makrell og sild, som blir vert for anisakis. Denne kveisen er gjenkjennelig på den lyse fargen og at den ligger i små spiraler. Torskekveis som tilhører familie Pseudoterranova er atskillig større og mørkebrun, noen ganger nesten rødlig i fargen. Den er også markant større, og den angriper i større grad enn anisakis fileten på fisken.

Er en fisk smittet av store mengder kveis kan den bli svekket, og derved også et lettere bytte for sel og andre sjøpattedyr.

Ifølge en kvalitetsmanual forsker Arne Levsen har laget om kveis og parasitten kudoa i fisk, er kveis, nematoder og rundorm begreper for en gruppe parasitter som er vanlige hos de fleste marine fiskeslag. I Norge er de to arter av kveis som er vanligst, Anisakis simplex og Pseudoterranova decipiens.

Voksne individer lever i mage og tarm hos hval, niser og delfiner og til en viss grad hos sel. I magen til sjøpattedyrene produserer den store kjønnsmodne kveisen store mengder med egg som føres ut i havvannet med avføring.

Eggene klekkes og blir til larver som blir spist av krill, reker og andre små krepsdyr. Disse blir igjen spist av fisk som sild og kolmule, som så blir spist av større fisk eller sjøpattedyr. Det er både vitenskapelige rapporter og observasjoner som viser at det er en sammenheng mellom mengde kveis i fisk og størrelsen på bestandene av sjøpattedyr langs kysten.

Helseproblem i Japan

Kveis er mer et estetisk problem enn et helseproblem, om fisk varmebehandles før den spises. I Japan, hvor det spises mye sushi og sashimi, har forskere beregnet at cirka 17 000 mennesker ble smittet med anisakis i 2017.

Både anisakis og torskekveis kan forårsake «anisakidose», som kan gi en akutt og smertefull betennelse i mage og tarm. Diarè, oppkast og allergiske reaksjoner er andre symptomer. I Norge er det bare registrert 2 – 3 tilfeller av anisakidose.