TAR FOR SEG: Også seler, som denne klappmyssen, må spise. i Nordøst-Atlanteren gomler sjøpattedyr 25 millioner tonn byttedyr hvert år. (Foto: Michael Poltermann/HI)
TAR FOR SEG: Også seler, som denne klappmyssen, må spise. i Nordøst-Atlanteren gomler sjøpattedyr 25 millioner tonn byttedyr hvert år. (Foto: Michael Poltermann/HI)

Sel og kval spiser 25 millioner tonn sjømat i året

Sjøpattedyr gafler i seg rikelig med fisk, plankton og annen snacks i det nordøstlige Atlanterhavet. 

Publisert

Det bekrefter ny forskning fra Havforskningsinstituttet. Forskerne har beregnet hvor store mengder byttedyr sjøpattedyrene i det nordøstlige Atlanterhavet spiser.

De har så sammenlignet dette med hvor mye vi mennesker henter ut gjennom fiskeri. 

Et viktig spørsmål for forskerne var om sjøpattedyr og mennesker er konkurrenter i matfatet - eller om det er nok sjømat til alle. 

Det har lenge vært etterspurt kunnskap fra både næring, politikere og forvaltning. 

Sjøpattedyr spiser 25 millioner tonn, vi fisker nesten 4,2 

– Vi delte havområdet inn i tre regioner; området rundt Island, området Grønlandshavet og Norskehavet, og til slutt Barentshavet, sier forskningssjef ved HI, Mette Skern-Mauritzen. 

Inn i regnestykket gikk en rekke ulike faktorer som hvor stort næringsbehov de ulike dyrene har, hvor mange de er, og hvilke arter de foretrekker på menyen.

Store hvaler digger små plankton, seler er glade i både plankton og fisk. Kombinasjonen av kunnskap og feltdata ble så brukt i ulike modeller, for å regne ut den totale biomassen sjøpattedyrene spiser. Biomasse er den samla vekten av alle byttedyrene. 

Resultatet viste at sjøpattedyr konsumerte: 

13,4 millioner tonn byttedyr i Island-regionen 

4,6 millioner i området mellom Grønland og Norskehavet 

I Barentshavet gikk 7,1 millioner ned på høykant. 

Totalt spiser altså hvaler og seler omtrent 25 millioner tonn i året. Hva så med oss mennesker? 

Mernnesket fisker: 

1,55 millioner tonn rundt Island 

1.45 millioner i Grønland-Norskehavet

Nesten 1,2 millioner i Barentshavet. 

Det vil si at vi fisker nesten 4,2 millioner i det samme området. 

Størst konkurranse i matfatet i Norskehavet 

–  I motsetning til sjøpattedyrene, fisker vi hovedsakelig etter arter som er høyere oppe i næringsnettet, sier Skern-Mauritzen. 

For der blåhvalen gladelig forsyner seg med plankton, som er langt nede i næringskjeden, så fisker vi gjerne rovfisk som torsk. De er det langt færre av, enn hva det er av plankton, som finnes i store mengder. 

Likevel viser resultatene at det kan være en viss konkurranse om godene mellom oss. 

Men her fant forskerne klare regionale forskjeller. 

–  Potensialet for at sjøpattedyr og mennesker havner i direkte konkurranse med hverandre, er størst i området Grønlands- og Norskehavet. Årsaken til det er at fiskeriene her høster lengre nedi næringskjeden. Her fiskes det mest pelagisk fisk som sild og kolmule. Konkurranse er mindre sannsynlig i Barentshavet, sier forskningssjefen. 

Spiser mer enn før – skyldes trolig fredning og klimaendringer 

Forskerne fant også at sjøpattedyrenes matkonsum er i endring, sammenlignet med tidligere studier. De ser ut til å spise mer og i andre områder enn før. 

– Vi tror dette skyldes flere ting på en gang. For det første ser vi at hvalbestandene er i bedring, etter å ha vært langt nede på grunn av den historiske hvalfangsten, forklarer Skern-Mauritzen. –  For det andre er økosystemene i nord i hurtig endring. 

– Dette betyr at det blir flere hvaler, og de sprer seg utover et større område enn før. De kan gå lengre nord, fordi havtemperaturen stiger. Dermed blir mer sjømat spist av sjøpattedyr, og kanskje i områder der de ikke har vært før. 

Må tas hensyn til i forvaltningen 

Endringene i sjøpattedyrenes konsum må bli tatt hensyn til i forvaltningen av de aktuelle havområdene, mener forskerne. 

– For å sikre god fiskeriforvaltning i disse tider, når økosystemene er i så hurtig endring, bør man ta hensyn til at også sjøpattedyrenes livsmønster er i endring. De står for et ikke ubetydelig uttak, sier forskningssjef Mette Skern-Mauritzen. 

– Vi ser også et behov for mer forskning der våre tall tas videre i økosystemmodeller, for å kunne gjøre en nærmere vurdering av om fiskeri påvirker sjøpattedyrene og motsatt. Dette studiet viser at da kan det kan være lurt å prioritere området Grønlandshavet-Norskehavet.