Vinteren 2025 mottok Sjøfartsdirektoratet en ulykkesrapporter fra hendelser som skjedde i forbindelse med setting eller draging av ulike fiskeredskaper som trål, ringnot og snurrevad.
Dette er risikofylte arbeidsoppgaver med mye tungt utstyr i bevegelse og under spenning, som krever manuell innsats siden de ikke kan fullautomatiseres.
Det kreves derfor gode forberedelser, kommunikasjon og overvåking for at de som skal utføre arbeidet skal lykkes.
En artikkel hos Sjøfartsdirektoratet tar for seg ulykkeshendelsene, og kommer med sikkerhetstips fra skipper Åsmund Breivik om bord på tråleren Hermes.
MS «Hermes».Foto: Hermes AS
Ifølge skipperen har de gode rutiner for å forebygge og unngå alvorlige hendelser når bruket skal ut eller inn.
– Trålbanen er atskilt slik at de fleste arbeidsoppgavene foregår på siden av denne, forklarer Breivik.
Hvis oppgaver skal gjennomføres i banen, er det besetning med lang erfaring og opplæring som gjør det.
– Vi har en klareringsprosess som trålbas og dekkssjef har ansvar for. Det er de som er tettest på og kjenner besetningen best, utdyper han.
Innrapporterte hendelser 1 (ikke fra Hermes):
Person gikk bakover på dekk på stb. side av trålbanen. Der snublet personen i hanefoten som låg der, og fekk slått venstre kne i dekk. Kjentes ikkje så gale ut med det samme, men vart meir verk utover kvelden. Iset ned, men lite hjelp. Var på legevakt ut på natten og vart sjukemeldt der.
Ved innhaling av bruk, når vi kobler fra winch til triplex, var det snurr på svipene. Da NN skulle ta vekk denne snurren, kommer det en sjø som gir påstand på bruket. Dette medfører klemskade på fingeren til NN.
Ved inntak av trål og avløsing av loddene, kom trålen på babord-side over og traff fiskaren i munnen. Fiskaren startet å blø fra munnen. Han ble stående oppreist.
Snublet i hanefot ute på dekk. Slo da kneet i risten ute på dekk. Store smerter i kne og fikk da raskt kjølt ned kneet og holdt kneet hevet. Har tatt det med ro i etterkant.
Ulykken skjedde på dekk ved hiving. Da sekkene skulle tas inn ved hjelp av Gilson-vinsjene, slet festet til retriever-wiren seg pga låsing av wire på vinsjen. I enden av denne wiren er det en stopp-kule av plast. Denne kom bakover i dekk i kraftig rekyl og traff vedkommende i hodet. Tap av bevissthet og skader på hjelm og hørselsvern viser et kraftig slag. Tok kontakt med Radio Medico, og i samråd med dem ble det gjort undersøkelser for å avdekke eventuelle hodeskader. Konklusjonen var at det dreier seg om en hjernerystelse, fulgt opp hver 2. time det første døgnet etter hendelsen. Blir tatt ut av arbeid noen dager.
Separere utstyr i bevegelse fra arbeiderne
Å separere utstyr i bevegelse fysisk fra arbeiderne om bord bidrar til å redusere risikoen for personskader. I en tidligere hendelsesrapport er det beskrevet hvordan design, plassering og driftssikkerhet av utstyr kan bidra til å redusere farene.
Når en trål skal hales inn eller hives ut, skjer dette i segmenter. Trålen skal lande på dekk, ikke rulles på trommel. Da må man først dra inn hovedwiren (også kalt varp) før tråldørene kommer opp. Mellom tråldørene og trålposen kommer sveipene, deretter selve trålposen. For hvert av disse segmentene må det normalt sjakles om, slik at halingen skjer på riktig sted. Mellom sjaklene til vinsjen og sjaklene på wiren brukes ofte en hanefot, som er en type forlengelse mellom de ulike koblingspunktene. Til slutt skal trålen heises opp i luften slik at den kan tømmes for fisk. Deretter skal hele prosessen gjøres i motsatt rekkefølge.
All omkobling mellom de ulike segmentene som skal hales inn eller hives ut gjøres av fiskerne på dekk.
Innrapporterte hendelser 2:
Satt opphaleren i babord, indre hanefot og heiv opp på vinsjen. Under hiving så fikk hanefoten seg litt spenn, og kroken glapp av kjettingen og falt ned på høyre hånd på nettmannen. Traff knokene og lillefingeren. Hånden var på rekken/rekkverket som er ca 2-3 m fra der kjettingen falt ned og traff hånden. Ble fort hoven og fikk smerte. Lite bevegelse i lillefinger.
Hendelsen skjedde då vi skulle løyse sekken frå tråla for å få den fram på sida for pumping. Det var en del tungsjø så sekken rykte til i det øyeblikket en av mannskapet bøyde seg over den for å hjelpe til med å få frelseren over på rett side. Personen vart truffen av sekken med stor kraft i bryst-regionen. Personen hadde verneutstyr på seg og i tillegg hadde han redningsvest. Denne tok nok av noe av kraften frå sekken. Etter hendelsen klaga han over store smerter. Personen var klar, og allmenntilstanden var ok. Han tok smertestillende og vi vart enige om å sjå tilstanden an utover natta.
Under arbeid med å koble sonden fra trålen, ble personen utsatt for slag mot brystkassen av trålen. Personen ble observert i to dager for om mulig konstatere ribbeinsbrudd/brist. Personen hadde smerter i brystkasse og følte seg noe bevegelseshemmet pga smerter. Dette tydet på at det var brudd eller brist i ribbein. Personen har holdt seg rolig og kun gått brovakter.
Satt opphaleren i babord, indre hanefot og heiv opp på vinsjen. Under hiving så fikk hanefoten seg litt spenn, og kroken glapp av kjettingen og falt ned på høyre hånd på nettmannen. Traff knokene og lillefingeren. Hånden var på rekken/rekkverket som er ca 2-3 m fra der kjettingen falt ned og traff hånden. Ble fort hoven og fikk smerte. Lite bevegelse i lillefinger.
Verneutstyr og redningsvest
Åsmund Breivik og tråleren Hermes har stort fokus på sikkerheten til de ansatte som utfører denne operasjonen.
– Alle skal bruke verneutstyr og redningsvest, og vi har sikring ut til sjø. Det er jeg som skipper som styrer kastene fra styrhuset og har overblikk over situasjonen derfra. Vi har god kommunikasjon via samband, forklarer Breivik.
Han er også opptatt av å ta hensyn til hvordan værforholdene påvirker arbeidet.
– Time-for-time bølgevarsel fra Yr har vært en revolusjon. Det gir helt andre forutsetninger for å planlegge fisket på en trygg måte. Hvis vi vurderer at været er for dårlig, avslutter vi og venter.
Breivik legger til at slike beslutninger krever tydelig ledelse.
Selv på en moderne og stor tråler som Hermes er det fremdeles begrenset hva man kan gjøre med utformingen av tråldekket for å øke personsikkerheten. Haling og hiving av trål er likevel ikke uten sammenlikningsgrunnlag. Ankerhåndteringsskip arbeider også med tunge sjakler som skal vinsjes inn og ut. På slike skip er det etablert mekanismer som kan ha overføringsverdi til trålere. Kanskje kan man også i fremtiden se for seg hydrauliske armer som tar seg av omsjakling og vinsjing, slik som på mange ankerhåndteringsfartøy.
Innrapporterte hendelser 3:
Hendelsen skjedde då vi skulle løyse sekken frå tråla for å få den fram på sida for pumping. Det var en del tungsjø så sekken rykte til i det øyeblikket en av mannskapet bøyde seg over den for å hjelpe til med å få frelseren over på rett side. Personen vart truffen av sekken med stor kraft i bryst-regionen. Personen hadde verneutstyr på seg og i tillegg hadde han redningsvest. Denne tok nok av noe av kraften frå sekken. Etter hendelsen klaga han over store smerter. Personen var klar, og allmenntilstanden var ok. Han tok smertestillende og vi vart enige om å sjå tilstanden an utover natta.
Under arbeid med å koble sonden fra trålen, ble personen utsatt for slag mot brystkassen av trålen. Personen ble observert i to dager for om mulig konstatere ribbeinsbrudd/brist. Personen hadde smerter i brystkasse og følte seg noe bevegelseshemmet pga smerter. Dette tydet på at det var brudd eller brist i ribbein. Personen har holdt seg rolig og kun gått brovakter.
Ulykken skjedde på dekk ved hiving. Da sekkene skulle tas inn ved hjelp av Gilson-vinsjene, slet festet til retriever-wiren seg pga låsing av wire på vinsjen. I enden av denne wiren er det en stopp-kule av plast. Denne kom bakover i dekk i kraftig rekyl og traff vedkommende i hodet. Tap av bevissthet og skader på hjelm og hørselsvern viser et kraftig slag. Tok kontakt med Radio Medico, og i samråd med dem ble det gjort undersøkelser for å avdekke eventuelle hodeskader. Konklusjonen var at det dreier seg om en hjernerystelse, fulgt opp hver 2. time det første døgnet etter hendelsen. Blir tatt ut av arbeid noen dager.
Begge snurrevad-tauene ble slitt av. Måtte derfor sokne begge tauene opp. Da tauene kom opp, ble de satt fast bak hekken. Da båten bevegde seg, spratt saksen opp rundt hjørnet på hekket og traff en person i bakhodet. Hjelmen ble revet av personen av kjettingen, og mannen ble kastet med pannen først i bingen. Personen ble liggende på dekket, og hadde et svært kutt i pannen. Personen ble tatt inn og ivaretatt av mannskap. Det ble utført nødvendig førstehjelp på stedet. AMK ble kontaktet, og det ble enighet om å gå til Røst med den skadde personen.
Under arbeid med å hive inn trål kom en uventet sjø og slo over rekka på babord låring. Et besetningsmedlem som arbeidet på tråldekk mistet fotfeste, falt og fikk skulder ut av ledd. Et annet besetningsmedlem tok han med inn, fikk oversikt over skaden og skipper opprettet kontakt med Medico som bisto oss videre. Pasienten fikk morfin og mannskapet lyktes med å få skulder på plass kl 13:30 etter anvisning fra lege hos Radio Medico.
Vi var akkurat i gang med å hale da hendelsen skjedde. De som sto oppe på dekk skulle gi signal til kapteinen om å hale etter at dreggen var sjaklet ut nede i drager-rommet. Det ble viftet med armen slik at kapteinen trodde det ble gitt signal om å starte å hale. Dreggen var derimot ikke sjaklet ut, med det resultat at han som sto i drager-rommet fikk dreggen på seg. Det ble umiddelbart stopp i halingen for å få oversikt over situasjonen. Personen som fikk dreggen på seg har vondt i ryggen, slagskade i underarm og vondt i en finger. Han ble undersøkt av kapteinen etter brudd eller skade på rygg. Han føler seg mye bedre dagen etter, og er satt i lettere arbeid etter eget ønske og samtale med kaptein.
Under inntaking av trål hadde styrbord dør-drag kilt seg mellom sveipane, og en av mannskapet skulle hjelpe til. Vedkommande bevega seg inn i trålbana. Det kom brått ein kraftig sjø som gjorde at sveipen forflytta seg sideveis på hekkrullen. Personen vart treft på venstre overarm og slått/falt ned på dekk. Han kom seg raskt ut av trålbana ved egen hjelp.
Under utlegging av trål skulle vedkommende kople til hanefot-forlengelse. Noe bevegelse i skipet, og sveipene beveget seg 0,5-1,0 meter sidelengs. Vedkommende fikk bena slått vekk under seg og falt på dekket.
Under hiving av trål i dårlig vær kom ein uventa sjø inn på dekk då han skulle sjakle ut hanefot-forlengelsen. Sjøen slo føttene unna han, og han falt i dekket og holdt seg igjen i rekkekanten mens vatnet fosset framover dekk. Han merket ikkje noko av hendelsen med det samme, men litt seinare vart venstrearmen smertefull mellom skuldra og albuen, og han klarte ikkje å løfte den over hodet, eller å løfte noko anna.
