Kvotemeldingen 2024: 

MÅ NED: – Det er behov for en gjennomgang også når det gjelder eierskapsbegrensningene for trålflåten. Her bør man vurdere å redusere det utenlandske eierskapet fra 40 prosent til f.eks. 25 – 30 prosent, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson.
MÅ NED: – Det er behov for en gjennomgang også når det gjelder eierskapsbegrensningene for trålflåten. Her bør man vurdere å redusere det utenlandske eierskapet fra 40 prosent til f.eks. 25 – 30 prosent, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson.

Reagerer på endring i kvotefordelingen mellom flåtegruppene

Regjeringens forslag om å endre kvotefordelingen mellom flåtegruppene skaper reaksjoner. Forslag bidrar til økt uforutsigbarhet, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson i Sjømatbedriftene.

Publisert Sist oppdatert

– Regjeringen har valgt å kalle stortingsmeldingen «Folk, fisk og fellesskap - en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling», skriver Sjømabedriftene i en pressemelding.

Økt uforutsigbarhet

– Vi i Sjømatbedriftene har vært opptatt av dagens kvotefordeling mellom flåtegruppene må ligge fast. Det at dette nå endres reagerer vi på og oppfatter som nok et eksempel på en politikk som skaper økt uforutsigbarhet, sier Eriksson.

Selv om endringene ble mindre enn fryktet håper Sjømatbedriftene-sjef at Stortinget velger å vrake regjeringens forslag, og går inn for å opprettholde dagens kvotefordeling. En fordeling som har stått seg gått i 25 år.

Foreslår eierskapsbegrensninger

Riksrevisjonens dokumenterte sin rapport fra 2020, eierskapskonsentrasjonen i kystflåten hadde økt betydelig siden 2007, og at en fortsatt økende eierskapskonsentrasjon vil få negative konsekvenser for fiskerienes bidrag til aktivitet sysselsetting langs kysten. I kvotemeldingen følger regjeringen og Myrseth opp med å foreslå eierskapsbegrensninger.

– Jeg vil gi ros til statsråden for å foreslå eierskapsbegrensninger for kystflåten. Dette er både et riktig og viktig forslag som vi i Sjømatbedriftene vil støtte opp om, sier Eriksson.

Han påpeker videre at den konsolideringen vi har sett i kystflåten har bidratt til at å bli en trussel i konkurransen om råstoffet for den frittstående industrien og tilgangen til råstoff for bearbeiding i Norge. Eriksson mener regjeringens forslag bidrar til en mer rettferdig konkurranse om råstoffet og at trussel reduseres med forslaget.

– Må stramme inn hos trålflåten

Eriksson mener videre at tiden også er inne for å stramme til eierskapsbegrensningene for trålflåten. I dag kan ingen utenlandske eiere eie mer enn 40 prosent.

– Ser vi hvordan eierskapsbegrensningene er håndtert på Færøyene og Island vil vi fort oppdage at vi i Norge har forholdsvis liberale bestemmelser. Jeg mener det er behov for en gjennomgang også når det gjelder eierskapsbegrensningene for trålflåten. Her bør man vurdere å redusere det utenlandske eierskapet fra 40 prosent til f.eks. 25 – 30 prosent. Dette er innspill jeg håper stortinget er villig til å se nærmere på når de behandler meldingen, sier Eriksson.

Økt fokus på industri og flere arter

 Sjømatbedriftene har over lengre tid adressert sin bekymring over at torsken er gitt for stort fokus.

– Vi har lenge vært opptatt av at vi trenger en politikk der man tar tydeligere grep for å sikre at kvotene på også de andre artene blir fisket. Dette er viktig for å sikre økt råstofftilgang til industrien, sier han, og fortsetter.

– Derfor er jeg svært glad for å høre at statsråden vil sette seg ned sammen med næringen for å diskutere gode og fremtidsrettede tiltak som kan bidra til økt fiske på andre arter. Fra vår side er vi klare til å diskutere både aktivitetskrav og andre tiltak for å sikre økt forutsigbarhet og stabil tilgang på råstoff til industrien.

Vil ha grundigere gjennomgang

Eriksson er også opptatt av at man nå går grundigere til verks for å skape en politikk som bidrar til økt lønnsomhet i sjømatindustrien.

– Jeg oppfatter vel at statsråden også ønsker det, og her er vi beredt til å finne gode løsninger sammen med henne for å nå det målbidet. I Sjømatbedriftene har vi lenge tatt til orde for at vi trenger en industrimelding, kanskje kan vi i fellesskap bidra til at Myrseth bli den første statsråden som legger frem en slik melding, og da med fokus på økt lønnsomhet, bearbeiding og flere arbeidsplasser, avslutter Eriksson.