Lukking av kystgruppens fiske etter lodde

Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) har biologiske, økonomiske og samfunnsmessige mål med i formålsparagrafen for at man skal utnytte de viltlevende marine ressursene på best mulig måte. Pelagisk Forening mener at kystgruppens fiske etter lodde har mye å gå på når det gjelder dette. Vi ber derfor om at kystgruppens fiske etter lodde lukkes. Dersom man bestemmer seg for å ikke lukke fisket mener vi at det må skje store endringer i måten loddefisket skal gjennomføres fra 2024. 

Pelagisk Forening har gjentatte ganger bedt om at fiskeriet lukkes. I mai 2013 skrev vi følgende i brev til Fiskeridirektoratet: Årsmøtet i Pelagisk forening går videre inn for at Kystgruppen må lukkes i forbindelse med loddefisket. Dette fiskeriet er et av de få gjenværende betydelige fiskeri som fremdeles er åpent. Avviklingen av fiskeriet har de senere år blitt svært vanskelig, og har stort sett ikke vært lønnsomt. 

Årsmøtet kan ikke se at det foreligger noen grunn til å utsette lukningen av dette fiskeriet lengre. (…) Det er foreningens oppfatning at det bør innføres deltageradganger for dette fiskeriet som for andre fiskeri i kystgruppen. (…) Foreningen foreslår at hvis fiskeriet ikke blir lukket bør det innføres påmeldingsavgift med tilhørende påmeldingsfrist for å begrense deltagelsen/antall påmeldte fartøy, av samme årsaker. I 2015 gjentok vi oppfordringen. 

I brev av 22. januar skrev vi følgende: Innføring av deltageradganger er et nødvendig første steg for å få et forutberegnelig og forsvarlig loddefiske for fartøy i kystgruppen. 2 Det har i tillegg kommet gjentatte oppfordringer om det samme fra andre fiskeriorganisasjoner. Lukking Lodderådet har de siste årene vært svært lav, som har medført at kyst har hatt en påmeldingsordning hvor det blir gjennomført en loddtrekning av interesserte fartøy. Loddefisket krever en del investeringer, for eksempel i egnet not. 

Nøter er dyrt, og det er uhensiktsmessig å gå til innkjøp av nøter i et fiskeri med så store svingninger som lodda. I tillegg er det et sjansespill å investere i utstyr man nødvendigvis ikke får bruk for. Selv om utstyr ikke brukes, blir det utslitt av vær og vind. Det er heller ikke mulig å bestille not etter at man har blitt trekt ut til å delta i fisket, det er for seint. Lukking av loddefiske vil også skape forutsigbarhet for aktørene i næringen. 

Loddtrekning med betydelig færre flere fartøy enn det som faktisk er utrustet kan man ikke anse som «en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av ressursene». For å påse at fartøyene er egnet og utrustet for fiske kan det settes som vilkår at fartøy enten har deltakeradgang i fisket etter NVG-sild, og har levert fangst på den tillatelsen siste år. Dette er et vilkår som også kan benyttes ved en eventuell lukking. Dersom departementet støtter en lukking mener vi det bør nedsettes en arbeidsgruppe med næring og forvaltning som kan se på hvordan lukkingen kan gjennomføres. 

Pelagisk Forening mener at det trengs endringer i hvordan reguleringen av loddefisket gjøres. Pelagisk Forening har opplevd at mange av fartøyene som melder seg til å delta i fisket etter lodde ikke er utrustet for fiske. Dette gjør at listen over fartøy ikke blir reell. Vi mener at det kun er egnede og utrustete fartøy som bør ha rett til å stå på listen, jf. deltakerforskriften § 45 c. Det er en del spekulasjoner om uttrekningen av fartøy til loddefisket.

Vi stiller spørsmål om trekningen skjer på en transparent nok måte til at en unngår spekulasjoner. Vi ber om at trekningsmåten revurderes. Pelagisk Forening mener at fartøy som året før har fått delta i loddefisket ved trekning bør havne nederst på listen året etter.

Vi viser til bestemmelsen om utseilingsrekkefølge i forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2023-2024. 3 Vi tar også opp igjen tråden fra 2013 og foreslår at det innføres påmeldingsavgift med tilhørende påmeldingsfrist for å begrense deltagelsen/antall påmeldte fartøy. 

Dette vil kunne gjøre at kun fartøy med en reell intensjon om deltakelse melder seg på.