Dyrelivet, som brosme, trives blant dypvannskorallene.

Fiskepress under lupen

Fiskeri, oppdrett og offshore energi skal kartlegges opp mot sårbare marine økosystemer i Nord-Atlanteren. Målet er å finne områdene der menneskelig aktivitet og sårbar havnatur kan komme i konflikt.

Publisert

Forskere fra Norge, Island, Færøyene og Grønland går nå sammen i prosjektet NOA-Protect. Her skal eksisterende kunnskap samles for å kartlegge det samlede presset på marine økosystemer i de nordiske delene av Nord-Atlanteren, skriver Havforskningsinstituttet.

Blant aktivitetene som skal kartlegges er fiskeri, akvakultur, offshore energi og andre havnæringer. Dataene skal sammenholdes med kunnskap om blant annet korallhager, svampskoger og andre sårbare leveområder på havbunnen.

– Landene rundt Nord-Atlanteren har mye kunnskap om de ulike økosystemene. Nå slår vi oss sammen og samler denne kunnskapen slik at den kan brukes til økosystembasert marin arealplanlegging i disse havområdene, sier prosjektleder Lene Buhl-Mortensen ved Havforskningsinstituttet.

Kartet er hentet fra prosjektet NovasArc og viser plasseringen av ca. 4500 observasjoner av nøkkelarter.

Skal finne konfliktområder

Forskerne skal i hovedsak bruke data som allerede finnes. Disse skal bearbeides slik at det blir mulig å se det samlede presset på naturtypene. Også effektene av klimaendringer skal inngå i vurderingene.

Ifølge Grønlands Naturinstitutt er målet å lage et samlet kart som viser hvor menneskelig aktivitet er størst, og hvor den dermed kan ha størst påvirkning på økosystemene. Forskerne skal også undersøke hvor sameksistens mellom næringsaktivitet og sårbar natur er mulig, og hvor beskyttelse bør prioriteres.

De sårbare marine økosystemene prosjektet retter seg mot, omfatter blant annet korallrev, korallhager og svampsamfunn. Slike områder kan bruke svært lang tid på å bygge seg opp igjen etter at de blir skadet.

– Vi vet at disse naturtypene har stor betydning for det biologiske mangfoldet i havet, men samtidig er de ofte også svært sårbare for både menneskelig aktivitet og klimaendringer, sier Buhl-Mortensen.

Fiskeri har vært sentralt i tidligere prosjekt

NOA-Protect bygger videre på det nordiske forskningssamarbeidet NovasArc.

I de tidligere prosjektene har forskerne blant annet kartlagt utbredelsen av kommersielt fiskeri og sårbare bunnhabitater for å identifisere områder der de overlapper. Bakgrunnen er at blant annet bunntrål og andre fiskeredskaper som kommer i kontakt med havbunnen kan skade koraller, svamper og andre sårbare organismer.

I NovasArc II ble det blant annet gjennomført analyser av fiskeriintensitet og risikoen ved overlapp mellom fiskeri og sårbare marine økosystemer. Resultatene og mulige forvaltningsgrep ble også diskutert med blant andre fiskerorganisasjoner, myndigheter, MSC, OSPAR og WWF.

I NOA-Protect skal forskerne se på det kombinerte presset fra flere havnæringer, samtidig som klimaendringer inkluderes.

Grønland er ny prosjektpartner

Nytt denne gangen er at Grønland deltar som prosjektpartner. Grønland forvalter en av de største økonomiske sonene i Arktis, men havområdene er mindre kartlagt enn områdene lenger øst i Nord-Atlanteren.

Forskerne skal også vurdere om eksisterende beskyttede områder er robuste nok i møte med både menneskelig aktivitet og klimaendringer, hvordan beskyttelsen eventuelt kan styrkes og om det er behov for flere beskyttede områder.

NOA-Protect har et budsjett på 5,5 millioner kroner og finansieres gjennom Det nordiske havprogrammet. Havforskningsinstituttet leder prosjektet, mens SALT og Nord universitet deltar fra Norge. I tillegg deltar Havstovan fra Færøyene, Hafrannsóknastofnun og Universitetet på Island, samt Grønlands Naturinstitutt.