Øyner høyere kvoteråd

Havforskningsinstituttet (HI) har lagt frem den foreløpige rapporten fra årets internasjonale makrell- og økosystemtokt i Norskehavet og tilstøtende havområder.

Den totale biomassen og antallet makrell som ble målt under toktet var noe høyere enn i 2025. Samtidig fant forskerne mer toårig makrell enn de tre foregående årene.

Det siste er spesielt interessant fordi mengden toåringer brukes som mål på rekrutteringen av 2024-årsklassen når ICES beregner størrelsen på bestanden.

Mengden toåringer lå også noe over gjennomsnittet for perioden 2018–2026. HI omtaler dette som et positivt tegn for påfyll av ungfisk til bestanden.

Håper på høyere kvoteråd

Administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåt mener resultatene ser lovende ut for makrell, norsk vårgytende sild og kolmule.

– Det er spesielt gledelig med positiv utvikling med hensyn til rekrutteringen av makrell, sier Maråk.

Selv om toktet bare er én av flere datakilder som inngår i bestandsberegningene, mener Maråk resultatene gir utsikter til økte kvoteanbefalinger for alle de tre pelagiske bestandene.

Fortsatt lite eldre makrell

For den eldre delen av makrellbestanden er bildet mindre positivt. Her viste årets tokt fortsatt lave mengder, slik forskerne hadde forventet.

Den geografiske fordelingen var omtrent den samme som året før, med de høyeste konsentrasjonene sørøst i området som ble undersøkt.

Forskerne fant imidlertid mer makrell i Nordsjøen enn de siste årene. Denne fisken besto hovedsakelig av ett- til treåringer.

Resultatene kommer etter flere år med bekymring for utviklingen i bestanden. ICES vurderte i fjor makrellbestanden til å være under kritisk nivå etter flere år med svak rekruttering og høyt fiskepress. Kvoterådet for 2026 ble satt til maksimalt 174.357 tonn, ned fra 576.958 tonn året før.

Norge, Storbritannia, Færøyene og Island ble senere enige om å legge en samlet kvote på 299.010 tonn til grunn for 2026. Norges andel ble satt til 78.939 tonn.

Mer presise målinger

Usikkerheten i årets toktmålinger var vesentlig lavere enn i 2025.

Norges Sildesalgslag finansierte en utvidelse av den norske innsatsen på toktet. Det gjorde at avstanden mellom trålstasjonene kunne reduseres i områdene der forskerne forventet å finne mest makrell. Ifølge HI er dette trolig en av årsakene til at presisjonen ble bedre.

Fra Norge deltok de innleide ringnotfartøyene «Eros» og «Vendla». Sammen med fartøy fra Island, Færøyene og Danmark ble det gjennomført 257 trålhal. Av disse var 214 overflatehal som ble brukt i beregningene av makrellmengden.

Toktet er imidlertid bare én av flere datakilder som brukes når ICES beregner bestanden. Merkedata, eggtokt og fangstdata fra fiskeriet inngår også.

Det betyr at utviklingen som nå er observert ikke nødvendigvis vil slå tilsvarende ut i den endelige bestandsberegningen.

Kvoterådet for makrell i 2027 offentliggjøres 30. september.

Mer sild og kolmule

Toktet ga også positive resultater for norsk vårgytende sild og kolmule.

Den estimerte sildebiomassen økte med rundt 28 prosent sammenliknet med fjorårets tokt. Fire- og femåringer dominerte trålfangstene.

For kolmule var den målte mengden rundt 14 prosent høyere enn året før, og ett- og toåringer dominerte. HI mener resultatene tyder på god rekruttering både for kolmule og norsk vårgytende sild.