Aktivt restaureringsarbeid kan redde havene
Umiddelbar handling er viktig for vellykket marin restaurering, konkluderer forskere. Alternativet er at om vi bare stopper ødeleggelsene og overlater havene til seg selv, kan det ta opptil 200 år før ødelagte havmiljøer er fullstendig gjenopprettet.
Publisert
Sist oppdatert
– Den menneskeskapte aktiviteten som truer marine økosystemer, forventes å øke i tiårene som kommer. Dette påvirker ikke bare naturen i seg selv, men også kystsamfunns evne til å tilpasse seg klimaendringene, sier seniorforsker Ida B. Øverjordet i SINTEF.
66 prosent av kystområdene i verden er allerede endret og skadet. Fiskeri i kontakt med havbunnen, som bunntråling, skader nesten fem millioner kvadratkilometer av havbunnen hvert år. Andre trusler, som marin forsøpling og kjemisk forurensning, forstyrrer økosystemer og truer mangfoldet i havet.
Olje- og gassboring forårsaker vanligvis skade i spesifikke områder. Likevel har ulykker, som oljeutslippet fra Deepwater Horizon i 2010, hatt alvorlige og varige effekter på dyrelivet i dyphavet. Gruvedrift på havbunnen forventes også å øke. Det kan påvirke store deler av havet. Men forskernes resultater viser at store fremskritt kan gjøres gjennom å restaurere sterkt påvirkede områder, selv når ikke alle faktorer for påvirkning kan fjernes.
FNs 2030-Agenda har som mål å frede og restaurere 30 prosent av det marine miljøet innen 2030. I EU-prosjektet Climarest, som koordineres av SINTEF, jobber forskere med å utvikle ulike løsninger for marin restaurering. Resultatene ble nylig publisert som del av en artikkel Nature. Den presenterer en analyse 764 restaureringsprosjekter på tvers av ulike marine leveområder globalt. Analysen viser en gjennomsnittlig suksessrate på 64 prosent.
– Freding er ikke alltid nok for å reversere dagens forringelse av spesifikke leveområder og gjenopprette fungerende økosystemer totalt sett, sier professor Roberto Danovaro ved Marche polytekniske universitet i Ancona. Han forklarer at økologisk restaurering er avgjørende. Det innebærer å føre tilbake habitatdannende arter som ålegress, mangrover, tareskoger og korallrev.
Passiv restaurering kan være å fjerne påvirkninger og la naturen komme seg på egen hånd. Det kan hjelpe forringede leveområder til å komme seg. Men som nevnt innledningsvis kan full gjenoppretting gjennom passiv restaurering ta mellom 100 og 200 år. Det gjelder ikke minst der habitatdannende arter trenger lang tid på å etablere seg, advarer Danovaro.
Aktive restaureringstiltak kan være å stabilisere havbunnen eller å tilføre habitatdannende organismer. Det kan akselerere gjenopprettingen betydelig.
Du kan lese mer om dette emnet her
