PROBLEMATISK: Skotteteina er «verstingen» i spøkelsesfisket. Foto: Arnbjørg Aagesen/HI

Spøkelsesfiske: Skal bruke 37 millioner på å avdekke vestlendingenes gamle synder

Havforskere og ryddere har i tre år ryddet opp i og forsket på spøkelsesfiske i Oslofjorden og Skagerrak. Nå utvides forskningsprosjektet med tre nye år – og en ny landsdel.

Publisert Sist oppdatert

– Spøkelsesredskaper er kanskje noe av den verste typen plastforsøpling vi har, fordi den har så store konsekvenser for marint liv. Spøkelsesteiner kan ta liv av dyr i årevis, fordi plast ikke brytes ned, sier daglig leder Cecilie Lind i Handelens Miljøfond til Havforskningsinstituttets nettsider.

Bevilger titalls millioner

Spøkelsesfiskeprosjektet har siden starten i 2019 vært finansiert av Handelens Miljøfond. De gir nå prosjektet 37,5 millioner kroner til å forlenge innsatsen, og utvide den til Vestlandet.

– Derfor er dette prosjektet så viktig at vi har valgt å øke bevillingene med 37,5 millioner kroner ekstra for de neste tre årene, slik at vi nå kan renske havbunnen for spøkelsesredskap fra svenskegrensa til og med Vestland fylke. HI og Green Bay AS er et solid team som har fått til gode resultater med midlene vi hittil har bevilget. Derfor fikk de også fornyet tillit til dette viktige prosjektet, sier Lind.

Forårsaker forsøpling og forurensning

Spøkelsesfiske er tapte redskaper på avveie, som fortsetter å fiske – og med det fanger fisk og andre dyr, som ikke kommer seg fri.

I tillegg til lidelsene dette påfører marint liv, er det også forsøpling og forurensning av norskekysten.

– Dette vet vi fordi havforskere og ryddere i over tre år har ryddet opp i, telt, undersøkt og forsket på spøkelsesfiske i Oslofjorden og Skagerrak.

Nå utvides forskningsprosjektet på spøkelsesfiske med tre nye år – og en ny landsdel.

Hva, hvor og hvordan mister vestlendingene fiskeutstyr?

Havforskerne skal nå også undersøke hvor stort omfanget av «gamle synder» er i utvalgte områder på Vestlandet de neste tre årene.

– Allerede i månedsskiftet august-september dukker vi opp i Austevoll utenfor Bergen. Så skal vi jobbe oss videre inn i Hardangerfjorden, sier prosjektlederen, HI-forsker Alf Ring Kleiven.

Havforskerne ønsker å finne ut hvor mye redskaper som er på avveie i området, som både har et betydelig kommersielt teinefiske etter sjøkreps, men også mange fritidsfiskere.

Fra gamle Hordaland til fredningsområder i Rogaland

Litt lengre ut på høsten går turen til Sørvestlandet, opplyser de.

– Da setter vi snuten mot Rogaland. Vi skal kartlegge omfanget av spøkelsesfiske, og selvsagt rydde, i de foreslåtte fredningsområdene for hummer rundt Stavanger.

– I løpet av de neste årene har vi mål om å kartlegge og rydde en rekke andre fredningsområder på Vestlandet, forteller Kleiven.

Med seg på laget har HI fortsatt Green-Bay AS, som står for mesteparten av den operative ryddingen, med sitt fartøy Johan Ruud.

– Vi har bygget opp høy kompetanse og økt effektiviteten vår de siste årene. Vi har også en solid utstyrsflåte på plass, og ser frem til å utvide til Vestlandet, sier Tord Aslaksen, daglig leder og eier av Green Bay AS.