Anbefaler ikke teinepant for yrkesfiskere
– Vi anbefaler ikke å innføre en panteordning for teinefiske for yrkesfiskere. Effekten vil trolig være begrenset, sier Oddbjørn Grønvik i Menon Economics om et pågående FHF-prosjekt.
Publisert
Ifølge en rapport vil en panteordning i liten grad påvirke adferden i yrkesfisket. Det FHF-finansierte prosjektet gjennomføres av Menon Economics og SALT, og varer frem til desember 2026. Det melder Norges Fiskarlag på sin nettside.
Begrenset effekt i yrkesfiske
– Tap av fisketeiner skyldes ofte forhold utenfor fiskerens kontroll, som vær og strøm. Det økonomiske insentivet (med en panteordning, red anm) vil derfor ikke være sterkt nok, sier Grønvik i en omtale hos FHF.
Yrkesfiskere er pålagt krav til merking, sokning, røkting og rapportering av tap. Yrkesfiskere har også økonomiske forpliktelser knyttet til tap av teiner og andre redskaper gjennom fiskeriforskningsavgiften der en andel av midlene benyttes til oppryddingstiltak.
– Samlet sett innebærer dette at rommet for ytterligere atferdsendringer som følge av økonomiske insentiver anses å være begrenset, påpekes det i rapporten, som i stedet løfter frem oppryddingsavgift som et mer egnet virkemiddel for yrkesfisket.
– En avgift kan finansiere mer systematisk opprydding, og vurderes som mer treffsikker, sier Grønvik.
Kan ha effekt for fritidsfiskere
Samtidig viser rapporten at pant kan ha effekt i fritidsfisket. Det anbefales derfor å teste dette gjennom en pilot.
I delrapporten påpekes det at en panteordning rettet mot fritidsfiske er et virkemiddel som har potensial til å redusere tap av teiner og marin forsøpling. I fritidsfiske er mangel på kunnskap en sentral årsak til tap av teiner, og fritidsfiskere har i større grad mulighet til å påvirke tap gjennom endret atferd. Dette tilsier at økonomiske insentiver, i kombinasjon med økt informasjon og opplæring, kan ha ønsket effekt.
Fagsjef Eduardo Grimaldo i FHF sier resultatene så langt gjengis i en delrapport og at hensikten har vært å få et solid kunnskapsgrunnlag. Del-rapporten gir bedre innsikt i hva som kan fungere, sier han og opplyser at resultatene vil bli brukt videre frem mot prosjektslutt i 2026.
Norges Fiskarlag er representert i referansegruppen for det pågående prosjektet ved Maria Pettersvik Arvnes.
