Fortsatt vern av yngelområder for torsk i Nordsjøen

– Bestandene av nordsjøtorsk er i relativt dårlig forfatning og har blitt preget av flere år med dårlig rekruttering siden 2020. Vern av viktige oppvekstområder kan være et godt tiltak for å beskytte torsk i de mest sårbare livsstadiene, sier forskningsdirektør Geir Huse.

Delvis vern av tre oppvekstområder

De siste fem årene har tre antatt viktige oppvekstområder for torsk i Nordsjøen vært stengt for bunnfiske i perioden juli til desember. Vernesonene er Egersundbanken, Lille Fiskebank og Midtbanken (se kart).Målet har vært å redusere fiskepresset og gi yngel – ungtorsk – bedre mulighet til å vokse seg stor.

Fant noe mer ungtorsk

I en fersk rapport har HI oppsummert effektene av fem års delvis vern.

– Det var noe mer småfisk enn før i områdene der vernesonene lå, men vi kan ikke peke på noen klar, betydelig trend, sier havforsker Côme Denechaud.

Han forteller at det var flere såkalte nullåringer – nyeste årskull – på Egersundbanken og nærliggende områder etter at vernet ble innført.

– Disse driver nok inn fra gytefelt lenger nord og vest. I området ved Lille Fiskebank og Midtbanken var det litt mer eldre yngel enn før vernet ble innført. Disse kommer trolig fra gytefelt mot øst i Skagerrak. Vernesonene som ble innført i 2020 ser med andre ord ut til å være viktige oppvekstplasser for torsken, og riktig utvalgt, sier Denechaud.

Sammenlignet med referanseområde

Forskerne brukte data fra det internasjonale økosystemtoktet IBTS (International Bottom Trawl Survey). IBTS besøker området der vernesonene ligger to ganger årlig. Siden det var få målestasjoner i vernesonene, ble sonene slått sammen med nærliggende områder for å få nok data.

Av samme årsak ble Lille Fiskebank og Midtbanken slått sammen med omkringliggende områder til én størrelse i analysen.– Mengden yngel i områdene med vernesonene er sammenlignet med et referanseområde som i hovedsak ligger lenger vest og nord i Nordsjøen. Der er det ikke vern, sier Denechaud.

Positive signaler

Forskerne har sammenlignet gjennomsnittlig fangst fra IBTS-stasjoner i perioden 2015-2019 med fangst i perioden 2020-2024.– Oppsummert kan vi si at vi altså ser positive signaler, men i modellene våre var effektene av vernet uklare. At det var vanskelig å finne tydelige trender, skyldes også at det nærmest var en kollaps i rekrutteringen til torskebestanden i hele Nordsjøen samtidig som vernet ble innført, forklarer Denechaud. 

Kan gi bedre effekt

En studie som oppsummerer resultater fra flere marine verneområder, har vist at styrke, kontinuitet og lengde på vernet er viktig for betydelige effekter av marine vernesoner.Fiskeridirektoratet har foreslått at forbudet mot fiske i disse oppvekstområdene for torsken også skal gjelde mellom 1. juli og 31. desember 2025.– Dersom vernet i disse tre sonene forlenges, tror vi sterkere vern kan gi større effekt. Med støtte i metastudien tror vi også lenger vernetid kan være fornuftig, sier Denechaud. 

Anbefaler egen overvåking

– Siden IBTS hadde få målestasjoner inne i selve vernesonen, måtte vi altså utvide analyseområdene med nærliggende områder for å få nok data. Derfor er det også vanskelig å trekke bastante konklusjoner om effektene av vernet, sier Denechaud.Hvis vernet forlenges, anbefaler HI at det etableres egen, dedikert overvåking av de tre vernesonene. Det kan for eksempel skje ved at den norske delen av IBTS oppretter flere målestasjoner der.– Uten god overvåkning og et godt sammenligningsgrunnlag er det vanskelig å evaluere effektene av vern av spesifikke soner. Det er kostnader forbundet med en slik dedikert overvåkning, og det er en av grunnene til at vi peker på at sterkere vern kan gi bedre effekt. Da kan det også være lettere å forsvare kostnadene, sier Denechaud.