TOKT: HKH Kronprins Haakon deltok på tokt i Oslofjord sammen med forskere fra Universitetet i Oslo.

Oslofjorden er ikke død, men har sine problemer

‒ Vi ser at torskebestanden i Oslofjorden er økende, sier forsker ved Universitetet i Oslo, Ketil Hylland, i forbindelse med et tokt med forskningsskipet «Trygve Braarud» i Oslofjorden.

Publisert Sist oppdatert

Med på toktet var også HKH Kronprins Haakon, som også bistod med opptelling og notering av fangsten under toktet. Kronprinsen var også tydelig interessert i forholdene i Oslofjorden.

Positiv effekt

For seks år siden var det ingen torsk i trålen under forskernes forskningsfangst i Oslofjorden. Nå er torsken tilbake og bestanden er økende. Fiskeforbudet etter torsk fjorden har tydeligvis hatt en positiv effekt for bestanden ifølge forskerne.

TRÅLING: Dagens fangst etter tråling ved Nesodden.

I tillegg er avløpsvannet bedre renset så nitrogeninnholdet i fjorden er lavere.2

Oslofjorden er en artsrik fjord, med økende bestander av hvitting og sei. Mens bestanden av bunnfiskarter er synkende. Forskerne mener fjorden er syk, men den kan fremdeles reddes.

‒ Oslofjorden er ikke død, men den har sine problemer, påpeker forskerne.

Oslofjorden er ikke død

De peker på flere tiltak som har hatt positiv effekt for økosystemene i fjorden, i tillegg til fiskeforbudet av torsk. Flere grønne parker og grøntområder, som fungerer som filter for avløpsvann og svamper for regnvann, rensing av kloakk og hindre avrenning fra landbruket er noen av tiltakene.

‒ Det er viktig å huske på at det er stor forskjell på å friskmelde fjorden og å si at den ikke er død, understreker Hylland. Han skulle ønske seg så gode bestander at det er mulig å drive fiske i fjorden, og ønsker ikke å svartmale situasjonen.

‒ Veldig mye har blitt bedre i Oslofjorden. Klarer vi å fortsette med de riktige tiltakene kan det også bli enda bedre, sier forskerne på toktet.

Overvåket fiskelivet siden 2011

Siden 2011 har Hylland overvåket fiskelivet i Indre Oslofjord på oppdrag for Fagrådet for Indre Oslofjord. Fire ganger i året er de på tokt i fjorden, og trekker en trål på 100 meters dyp ved øygruppen Steilene ved Nesodden.

På ekkoloddet denne gangen kan de se en stor stim med sei, som de helst vil unngå. For mye tråling kan belaste fiskepopulasjonene.

Klimaendringer

Forskerne ved UiO gjør jobben på forskningsskipet «Trygve Braarud» sammen med mannskapet og skipper Sindre Holm. På dette toktet deltok også Kronprins Haakon.

OMBORD: Kronprinsen sammen med forskere og skipper ombord på forskningsskipet «Trygve Braarud».

‒ Det som også kommer til å være kritisk fremover er naturlig nok klimaendringene og økning av temperaturen i vannet, sier forsker Stein Kaartvedt, som også er en av forskerne på toktet.

Lite oksygen

Det er også problemer med lite oksygen i bunnvannet i Bunnefjorden i indre deler av Oslofjorden, noe som henger sammen med en undersjøisk terskel ved innløpet til fjordbassenget. Fjorden er derfor avhengig av kalde vintre og mye nordavind for at nytt vann skal fortrenge det oksygenfrie vannet.

Saken står på trykk på Facebook-siden til Norsk Sjøoffisersforbund, og er gjengitt med tillatelse fra de.