Sjømat Norge mener salgslagene har for mye makt. Kystens hus i Tromsø huser et av de, nemlig Råfisklaget.

Vil endre fiskesalgslagsloven 

Sjømat Norge ber om at hele fiskesalgslagsloven tas opp til ny vurdering, etter avdekkingen av det de ser på som alvorlige feil i systemet.

Publisert

Sjømat Norge har sendt høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) rapport om etterkontroll av fiskesalgslagsloven. Etterkontrollen har dokumentert alvorlige og strukturelle svakheter i dagens system.

Sjømat Norge ber nå om en full revisjon av loven og at det settes ned et lovutvalg.

– NFDs etterkontroll viser grunnleggende utfordringer med loven og hvordan den praktiseres. Dette utfordrer legitimiteten og svekker tilliten til systemet, sier Martine Werring-Westly, direktør industri i Sjømat Norge.

– Manglene som etterkontrollen dokumenterer, tilsier at det eneste riktige er en full revisjon av loven. Mindre justeringer vil ikke være nok, legger hun til.

Systemet skaper konflikt

Etterkontrollen er en rettslig gjennomgang av loven paragraf for paragraf, og rapporten peker blant annet på:

  • Strukturell ubalanse mellom kjøper- og selgersiden

  • Legitimitetsutfordringer i salgslagenes kontroll av egne eiere

  • Mangelfull etterlevelse av grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper som habilitet, likebehandling, skriftlighet og notoritet (etterprøvbarhet)

  • Ulik forståelse av salgslagenes formål

  • Lite effektiv kontroll og begrenset innsyn i salgslagenes virksomhet

– Dette er alvorlige funn som må følges opp. Salgslagene har omfattende fullmakter til å regulere handelen og kontrollere eierne, men det er begrenset innsyn i deres virksomhet. Det er uholdbart, sier Werring-Westly.

Loven har gått ut på dato

Fiskesalgslagsloven stammer fra 2013, men viderefører i stor grad råfiskloven fra 1938 og 1951. Den ble laget for å beskytte fiskerne, som var den svakeste parten i handelen.

– Fiskerinæringen har utviklet seg kraftig de siste hundre årene, og de historiske argumentene som begrunner loven og fiskerbeskyttelsen, gjelder ikke lenger. I dag gir lovverket makten til den sterke parten, og det er problematisk, sier Werring-Westly.

Ressurskontroll bør være et offentlig ansvar

Sjømat Norge mener ressurskontroll er en offentlig oppgave som bør flyttes ut av salgslagene.

– Etterkontrollen viser at dagens ordning ikke sikrer effektiv og legitim kontroll. Ressurskontroll krever legitimitet, og derfor bør kontrollen samles hos det offentlige, sier Werring-Westly.

Inntil en ny lov er på plass, mener Sjømat Norge at følgende tiltak må gjennomføres:

  • Fiskesalgslagene må gjøres nøytrale med likeverdig representasjon fra kjøper- og selgersiden i styrende organer

  • Revisjon av forretningsreglene slik at hele verdikjeden ivaretas

  • Flytting av ressurskontroll til offentlige myndigheter

  • Frivillighet for utenlandske fartøy

  • Hovedregel om frivillighet ved valg av omsetningsformer, med unntak der det er nødvendig for å sikre at råstoffet blir reelt tilgjengelig for norsk industri