Lukking av fiskerier har skapt milliardverdier
Ny rapport viser at lukking av fiskerier skaper store verdier, men gjør det vanskeligere for nye fiskere å etablere seg.
Publisert
Nærings- og fiskeridepartementet ba høsten 2025 Nofima om å undersøke hvordan systemet for omsetning av fisketillatelser fungerer, og hvilke konsekvenser det har for blant annet verdiskaping, sysselsetting og bosetting.
Rapporten som nå foreligger, tar for seg tre lukkinger i norsk fiskeriforvaltning over en periode på 55 år: innføringen av ringnotkonsesjoner i 1970, lukkingen av kystflåtens torskefiske i 1990 og lukkingen av snøkrabbefisket i 2025.
Felles for de tre tilfellene er at fisketillatelsene raskt fikk økonomisk verdi etter at adgangen til fisket ble begrenset. Det har bidratt til økt lønnsomhet i næringen, men også gjort det vanskeligere for nye fiskere å etablere seg.
– Jeg har bestilt denne rapporten fordi jeg mener dagens system med omsettelige kvoter ikke i tilstrekkelig grad bidrar til målet i havressursloven om å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding.
Hun viser blant annet til debatten etter lukkingen av snøkrabbefisket, der høye priser på kvoter har reist spørsmål om hvordan verdiene i fiskeriene fordeles.
Store verdier over tid
Ifølge rapporten har verdien av fisketillatelser økt kraftig over tid. Lukking av fiskerier, kombinert med senere strukturordninger, har bidratt til effektivisering og økt lønnsomhet.
Samtidig har utviklingen ført til at større økonomiske verdier er blitt samlet på færre hender.
Rapporten beskriver hvordan lukking og forvaltningsgrep som gir større sikkerhet rundt innholdet i fisketillatelsene, har bidratt til å «kapitalisere» fiskerinæringen. Den realiserte ressursrenten har i økende grad blitt privatisert gjennom utviklingen i verdien på tillatelsene.
For de to eldste lukkingene var de første verdiene på tillatelsene relativt begrensede. Dette må blant annet ses i sammenheng med at både ringnotlukking og lukkingen av kystflåtens torskefiske skjedde under ressurskriser.
For snøkrabben var situasjonen annerledes. Her var et viktig mål med lukkingen å gi aktørene større forutsigbarhet og økonomisk bærekraft.
Kan bli en inngangsbarriere
Den økonomiske utviklingen har samtidig en bakside, ifølge rapporten.
Når fisketillatelser blir svært verdifulle, øker kapitalbehovet for dem som ønsker å etablere seg i næringen. Nofima peker på at verdien av tillatelsene dermed fungerer som en inngangsbarriere for nye aktører.
Det kan komme i konflikt med andre mål for fiskeripolitikken, særlig ønsket om rekruttering, sysselsetting og bosetting langs kysten.
Rapporten peker dermed på en spenning mellom næringens økonomiske og sosiale bærekraft. Tiltakene som har bidratt til bedre lønnsomhet og økonomisk forutsigbarhet, har samtidig bidratt til å gjøre det dyrere å få tilgang til fiskeressursene.
Fiskeri- og havministeren sier rapporten også er en oppfølging av Riksrevisjonens tidligere arbeid på området.
– Rapporten skal gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag for fremtidige beslutninger, sier Sivertsen Næss.
Hele rapporten fra Nofima kan leses her.
