Laveste eksportvolum av dette på 31 år
Den norske sjømateksporten i oktober holdt seg på omtrent samme nivå som i fjor, men det er først og fremst oppdrettsnæringens fortjeneste. For enkelte arter er det lenge siden det ble solgt så lite til utlandet.
Norge eksporterte sjømat for 18,2 milliarder kroner i oktober. Det er en nedgang på 48 millioner kroner, eller tilnærmet uendret, sammenlignet med samme måned i fjor.
– Utviklingen i sjømateksporten i oktober går i ulike retninger. Mens eksportverdien for laks ble den høyeste noensinne, falt både eksportvolum og verdi for villfangede arter som torsk, makrell og hyse i oktober. Selv med økte eksportpriser for både torsk, makrell, ørret, sei, sild og reker, bidro en sterkere norsk krone til at eksportverdien for norsk sjømat i oktober endte på samme nivå som i fjor, sier Christian Chramer, administrerende direktør i Norges sjømatråd.
Styrket krone påvirker eksportverdien
I likhet med de siste månedene ble verdien av den norske sjømateksporten også i oktober påvirket av en styrket norsk krone.
– Målt mot dollar og euro var den norske kronen betydelig sterkere i oktober enn i samme måned i fjor. Det demper eksportverdien målt i norske kroner, sier Chramer.
Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 151,3 milliarder kroner. Det er en økning på 2,2 milliarder kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
I oktober eksporterte Norge fisk fra havbruk for 13,8 milliarder kroner. Det utgjorde en verdiandel på 76 prosent, opp fra 72 prosent i samme måned i fjor. Mer laks i kombinasjon med lavere eksport av spesielt torsk og makrell bidro til dette.
Fortsatt krevende for sjømatindustrien
I løpet av 2026 har lave kvoter på flere villfangede arter gitt svært lave eksportvolum og rekordhøye eksportpriser på flere produkter.
– Høye eksportpriser forteller ikke hele historien. Lavere kvoter betyr samtidig mindre og dyrere råstoff for deler av sjømatindustrien. Det skaper utfordringer for bedriftene som skal sikre produksjon og videre verdiskaping, sier Chramer.
Oppdrettstorsken stod for 65 prosent
Norge eksporterte 2 498 tonn fersk torsk til en verdi av 214 millioner kroner i oktober
Verdien økte med 12 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
Volumet falt med 5 prosent
Nederland, Danmark og Polen var de største markedene for fersk torsk i oktober
Landingene av fersk torsk falt også i oktober, noe som ga utslag i nedgang i eksporten. For fersk villtorsk falt eksportvolumet 14 prosent, til 846 tonn, mens eksportverdien falt 9 prosent, til 74 millioner kroner.
For fersk oppdrettstorsk økte eksportvolumet 1 prosent, til 1 653 tonn, mens eksportverdien økte 16 prosent, til 139 millioner kroner.
– Oppdrettstorsken utgjorde i oktober 65 prosent av eksportverdien av fersk torsk. Hittil i år utgjør oppdrettstorsken 46 prosent av eksportverdien av fersk torsk, mot en andel på 36 prosent på samme tid i fjor, sier markedsanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Laveste volum på 35 år
Norge eksporterte 2 745 tonn fryst torsk til en verdi av 267 millioner kroner i oktober
Verdien falt med 16 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
Volumet falt med 8 prosent
Kina, Vietnam og Polen var de største markedene for fryst torsk i oktober
Med lavere landinger av fryst torsk fortsetter også eksportvolumet å falle.
– Hittil i år har eksportvolumet for fryst torsk falt 26 prosent til 23 100 tonn. Dette er det laveste eksportvolumet etter ti måneder siden 1991, som var forrige gang torskekvotene var lavere enn de er i år, sier markedsanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Kina var markedet med størst verdivekst i oktober, med en økning i eksportverdi på 58 millioner kroner, eller 182 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Kina endte på 1 026 tonn, noe som er 186 prosent høyere enn samme måned i fjor.
Hittil i år er fremdeles Storbritannia vårt største marked for fryst torsk målt i verdi. Volumet til Storbritannia har imidlertid falt hele 48 prosent i år, og nedgangen fortsetter i oktober. Med en nedgang i eksportvolumet på 81 prosent endte eksportvolumet til Storbritannia på kun 142 tonn i oktober.
Færre leveranser preger eksporten
Norges eksport av klippfisk falt betydelig i oktober. Det ble eksportert 6 921 tonn til en verdi av 916 millioner kroner, en volumnedgang på 18 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Dette er det laveste eksportvolumet i en oktober måned siden 1995. Lave torskekvoter og færre seileveranser preger eksporten. Også saltfisk og tørrfisk hadde nedgang, med henholdsvis 39 og 32 prosent lavere eksportvolum.
Sildeeksporten utviklet seg positivt målt i verdi. I oktober ble det eksportert 16 197 tonn til 445 millioner kroner, en verdivekst på 17 prosent. Samtidig falt volumet med fire prosent. Prisene på fryst sildefilet og fryst hel sild nådde nye rekorder, på henholdsvis 27 og 22 kroner kiloet. Hittil i år har sildeeksporten økt med 17 prosent i verdi og 19 prosent i volum.
For makrell var utviklingen motsatt. Eksportvolumet ble halvert til 13 787 tonn, mens verdien falt 45 prosent til 758 millioner kroner. Hittil i år er volumet ned 54 prosent og eksportverdien 38 prosent. Lavere kvoter og mindre tilgjengelig makrell bidrar til nedgangen, samtidig som eksportprisen på fryst hel makrell nådde rekordhøye 54 kroner kiloet.
Ny prisrekord
For kongekrabbe økte eksportvolumet med 24 prosent i oktober, til 134 tonn, men verdien falt seks prosent til 72 millioner kroner. Økt eksport av fryst krabbe bidro til volumveksten, mens lavere priser, sterkere norsk krone og amerikansk toll på 12,5 prosent presset verdien. Snøkrabbeeksporten økte også i verdi, til tross for at fisket er inne i fredningsperioden.
Rekeeksporten økte fem prosent i verdi til 166 millioner kroner, selv om volumet falt 11 prosent. Lavere landinger fra Barentshavet har gitt mindre tilgjengelige råvarer, men høyere priser kompenserte for volumnedgangen. Eksporten av fryste pillede reker falt kraftig i volum, men oppnådde samtidig ny prisrekord på 140 kroner kiloet.