Fra magefølelse til datastøtte: Slik kan fiskeletingen endres

Da snakker vi ikke lenger bare om bedre fiskeleting – men om et nytt kunnskapsgrunnlag for hele næringen.

Gjennom det FHF-finansierte prosjektet «Ekkolodddata fra fartøy til skyen» har Havforskningsinstituttet lagt et konkret fundament for en slik utvikling. 

Jeg vil benytte anledningen til å berømme instituttet, og spesielt prosjektleder Geir Huse og hans team, for et solid og fremtidsrettet arbeid. 

Samarbeidet har vært preget av høy faglig kvalitet og en praktisk tilnærming som er avgjørende for å lykkes. 

• Les mer: Kan data fra fiskefartøy gi raskere fiskeleting og bedre beslutningsgrunnlag? 

Fra visjon til operativ løsning

Utgangspunktet for prosjektet var å utforske hvordan ubemannede overflatefartøy (USV) kan brukes i fiskeleting og forskning. Men arbeidet har tydelig vist at den største og mest umiddelbare verdien ligger et annet sted:

I fiskeflåten.

Fartøyene er allerede på feltet. De har avansert sensorikk, høy aktivitet og kontinuerlig datainnsamling. Ved å utnytte denne infrastrukturen kan vi bygge løsninger som gir effekt nå – samtidig som de åpner for integrasjon av nye teknologier senere.

Derfor anbefaler prosjektet at videre arbeid prioriterer ekkoloddata fra bemannede fartøy, samtidig som systemene bygges slik at også USV-er kan kobles på etter hvert.

To spor som må utvikles parallelt

Rapporten er tydelig på at utviklingen må skje i to spor:

1. Løsninger om bord:

Automatisk innsamling, tolkning og overføring av ekkoloddata til skyen. Dette inkluderer bruk av kunstig intelligens for artsklassifisering og systemer som fungerer på tvers av fartøy og båndbredde.

2. Løsninger på land:

Standardisering, kvalitetssikring og visualisering av data i kart og beslutningsverktøy – slik at både fiskere, forskere og forvaltning faktisk kan bruke dem.

Dette er en avgjørende erkjennelse: Data har ingen verdi før de tas i bruk.

Det er nettopp disse to sporene som nå følges opp gjennom to nye forskningsprosjekter finansiert av FHF:

• DABB (FHF-910711) – Datafangst for bestandsovervåking og beslutningsstøtte – skal utvikle en digital plattform som samler, beriker og analyserer ekkolodd- og sonardata fra fiskeflåten, og gjør dem tilgjengelige som beslutningsstøtte for både fiskere og forvaltning. 

• PADABB (FHF-910815) – Plattform for akustisk datafangst og analyse – skal etablere infrastrukturen som automatisk samler inn, prosesserer og tilgjengeliggjør dataene, blant annet ved hjelp av maskinlæring og integrasjon i kart- og informasjonstjenester som FiskInfo. 

Til sammen representerer disse prosjektene et viktig skritt fra konsept til operativ løsning.

• Les mer om datadeling: En fisker ser en fjord – alle fiskerne ser alle fjordene.

Nær sanntid endrer spillereglene

En av de viktigste innsiktene i arbeidet er hvor avgjørende tidsfaktoren er.

For en fisker har data liten verdi hvis de kommer for sent. Derfor er målet at informasjon skal være tilgjengelig i løpet av minutter – ikke måneder.

Med moderne skyteknologi og automatisert dataflyt kan dette bli en realitet. Resultatet er bedre beslutningsgrunnlag, mer effektiv leting og potensielt lavere drivstoffbruk.

Samtidig gir dette forskning og forvaltning tilgang til et langt mer dynamisk og oppdatert datagrunnlag for bestandsovervåking.

FHFs strategiske veivalg

Dette handler ikke bare om teknologi, men om hvordan vi utvikler kunnskapsgrunnlaget for norsk fiskeri.

I dag er mye av kunnskapsgrunnlaget basert på tokt og punktmålinger. Ved å inkludere data fra flåten kan vi få et mer kontinuerlig og oppdatert bilde av ressursene – og et tettere samspill mellom næring, forskning og forvaltning.

FHF følger nå opp med nye prosjekter som skal utvikle løsningene videre i praksis. Dette er et bevisst strategisk veivalg, gjort i tett samforståelse med fiskerinæringen og forskningsmiljøene. 

Ambisjonen er ikke bare bedre fiskeleting, men et system der fiskeflåten også bidrar direkte til kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen.

La oss utvikle løsninger som fungerer i praksis om bord – som gir verdi for fiskerne og styrker kunnskapen om havet.

Klarer vi det, kan fiskeflåten både finne fisken mer effektivt og bidra til bedre forvaltning av ressursene.