– Enkelte fartøy har trippel beskatning av utslipp

Olve Grotle (H) tar i sin kronikk opp viktige og reelle bekymringer om tap av norske arbeidsplasser som følge av en klimapolitikk som ikke tar hensyn til konkurransekraften til norsk maritim næring. Likevel blir det en skjev fremstilling når det antydes at næringen først nå møter realiteten av CO₂-avgift. Norsk nærskipsfart har i flere år levd med dobbelt – og for enkelte fartøy – trippel beskatning av utslipp. 

Siden 2018 har den norske nærskipsflåten betalt en særnorsk CO₂-avgift ved bunkring i Norge. Kystrederiene har siden innføringen av avgiften advart mot konsekvensene denne avgiften har for konkurransekraften til norske rederier som opererer langs kysten – uten å bli hørt. 

Norsk nærskipsfart er med dette utsatt for en dobbeltbeskatning i form av både den særnorske CO₂-avgiften og EUs kvotesystem (EU-ETS), som norske rederier er blitt omfattet av gjennom EØS-avtalen. Kystrederiene har tatt dette opp med skiftende regjeringer, både Solberg- og Støre-regjeringen. Selv om prinsippet om at man ikke skal betale for samme utslipp to ganger er nedfelt i klimapolitikken, har nærskipsfarten ikke fått dette fritaket. Begge regjeringene har heller ikke åpnet opp for at inntekter fra CO₂-avgiften kan føres tilbake til næringen, gjennom et omstillingsfond eller liknende. 

Tidligere var det også et unntak fra CO₂-avgiften for bunkring i Norge når skip skulle videre til utenlandske farvann. Dette var en bevisst politikk for å hindre at rederiene bunkret i utlandet – noe som både sikret norske arbeidsplasser og reduserte risikoen for bunkring til sjøs med tilhørende miljøfare. I 2024 vedtok imidlertid Stortinget å fjerne dette unntaket, slik at norske rederier nå må betale full CO₂-avgift også når de bunkrer i Norge før en reise som allerede omfattes av EUs kvotesystem. I tillegg kommer det norske innblandingskravet for biodrivstoff i maritim sektor, som betyr en merkostnad for rederiene, selv uten å få fratrekk i CO₂-avgiften for utslippsreduksjonene. 

Det er denne typen politikk – uavhengig av partifarge – som gjør at over 65 % av skipene som opererer i norske farvann nå har utenlandsk flagg. Norske bunkerspriser, avgifter og særregler gjør at norske rederier opplever store konkurranseulemper i egne farvann. 

Næringslivet langs kysten og i Nord-Norge er basert på konkurransedyktig sjøtransport, og vareeierne vil alternativt kunne velge veitransport eller skip som seiler i europeisk nærskipsfart og bunkrer i utenlandske havner og derfor ikke betaler CO₂-avgift i det hele tatt. 

Kystrederiene støtter en ambisiøs og rettferdig klimapolitikk. Men den må være utformet slik at den ikke systematisk straffer de som velger å bli værende i Norge og investerer i nye og mer bærekraftige skip. 

Dersom vi virkelig ønsker at norske sjøfolk, norske rederier og norsk teknologi skal være konkurransedyktige mot utenlandske aktører – da må vi starte med å rydde opp i det som i dag er en usammenhengende, urettferdig og uforutsigbar avgiftspolitikk for sjøtransporten.