FORSVARER SEG: – Vi bygget opp 60 arbeidsplasser i kystsamfunnene våre, utrangerte en rekke gamle og uinteressante båter uten fremtid, bygget to nye, tok samfunnsansvar, pushet utvikling i flåten, og dyrket frem og heiet frem ekte skaperkraft, skriver Carl Aamodt.

Slår tilbake mot beskyldningene om kvotespekulasjon: – Hvorfor slår NRK inn åpne dører?

– Vi registrerer at to NRK-journalister i senere tid har skrevet en rekke tendesiøse og negative saker om Norsk Fiskerinæring. Det særdeles dårlige håndtverket er trist og fordummende overfor vår nest største eksportnæring, skriver Carl Aamodt i denne kronikken.

Publisert Sist oppdatert

Hensikten er tydelig politisk, jfr den ventede Stortingsmeldingen om kvotesystemet. Denne uken er det oss de skriver om.

Les NRK sin sak om Carl Aamodt her:

Jeg er en av landets yngste fiskebåtredere. Jeg startet som yrkesfisker direkte etter ungdomskolen, da jeg var 15 år gammel. Jeg har aldri gjort noe annet. Ifjor losset vi 26.000 tonn fisk til norske landanlegg langs hele kysten. Paradoksalt nok, blir jeg i NRK saken brukt som eksempel for hvor trist og leit og umulig alt er i vår næring for unge upcoming fiskere, som meg selv.

Kjernen i saken – helt ordinær kommersiell utveksling av fartøyer og fiskerettigheter - problematiseres og mystifiseres. NRK kjenner gjerne ikke til at dette er en både normal og nødvendig del av de siste 40 års fiskerinæring. Utveksling gir nødvendig fleksibilitet og muligheter for tilpasning for den enkelte. Systemet har vært en ubetinget suksess, for både store og små.

Har vi forbedringspotensiale? Helt klart. Eksempelvis som forrige regjeringa og en rekke offentlige utvalg har pekt på, burde økt transparens og en offentlig markedsplass for kjøp og salg av kvoter og fiskerettigheter etableres. Dette ville trygge rammene, spare forvaltingen og jene utøverene godt – store som små.

Ordningen med kjøp og etter hvert sammenslåing av fiskerettigheter så dagens lys tidlig på 80-tallet

Carl Aamodt, fisker og CEO

Ordningen med kjøp og etterhvert sammenslåing av fiskerettigheter så dagens lys tidlig på 80-tallet, 30 år før vår oppstart i næringen, 10 år før jeg var født. Resultatet ble, som politisk bestilt og ønsket, en storstilt økonomisk rasjonalisering av næringen, etablering av markedsplasser, egne meglere og et fullt velfungerende marked, med tilbud og etterspørsel – dog med liten grad av transparens.

Hvert år håndterer forvaltningen flere tusen transaksjoner. Lite av dette har NRK med seg i sin sak. De har heller ingen betraktninger om historien som ledet oss hit, eller hva som skulle være alternativet, her vi står idag. Det er nemlig ikke tilfeldig hvor vi befinner oss. Det er et resultat av ei insolvent næring som – etter massiv subsidiering over mange tiår - var tvunget til å rasjonalisere og omstille seg, stå på egne bein, og privat-finansiere sin egen utvikling.

Vi har i NRK-saken valgt å svare detaljert og omfattende på en lang rekke spørsmål, forsøkt å oppklare misforståelser og vise åpenhet, dog innenfor rimelighetens grenser. Saken inneholder likevel en rekke grove og klare feil, både i beskrivelse av omfang, transaksjoner og økonomi. Spesielt kan nevnes beregningen av gjennomsnittlig eiertid for våre kvoter, hvor man trikser i grunnlaget ved å ekskludere alle kvoter vi har eid i mer enn ett år (altså ca 92% av kvotene våre) og beregner snittet utifra de få som da ligger igjen. Man blander videre sammen brutto og netto, og definerer bruttosalgsverdien på det man selger, som noe man har «tjent» Altså en masse tull. Nivået syntes er særdeles skuffende.

Hvor – bortsett fra i en mørk museums-korridor på Marienlyst- er det noe negativt eller dramatisk i dette? Kjære tid

Carl Aamodt, fisker og CEO

Våre konsern-selskaper disponerer idag i sum 5329 kvotefaktorer i de ulike fiskeri. NRK opererer med en oversikt over 50 kvotefaktorer, som skal være solgt over en periode på 5 år. Altså et salg på 50, av 5329, mens vi bygget opp 60 arbeidsplasser i kystsamfunnene våre, utrangerte en rekke gamle og uinteressante båter uten fremtid, bygget to nye, tok samfunnsansvar, pushet utvikling i flåten, og dyrket frem og heiet frem ekte skaperkraft, helt i tråd med formålet i fiskerilovgivningen, som er å øke lønnsomheten og verdi skapningen i næringen. Hvor – bortsett fra i en mørk museums-korridor på Marienlyst- er det noe negativt eller dramatisk i dette? Kjære tid.

Jeg vil avslutte med det viktigste for meg: Som en av landets yngste fiskebåteiere, med hytte, så håper jeg å inspirere mange andre unge, til å virkelig stå på. Ha troa på din egen vei, lag budsjetter, legg gode planer, søk Carl Fredrik Aamodt, fisker og CEO ordentlige partnere, kjør på, og driv på. Vi hadde ingen kvoter, ingen familiearv eller forutsetninger.

Se på kameratene dine som fisker for millionbeløp i åpne grupper. Se på Tiktok, på brødrene Heløy i Finnmark

Carl Aamodt, fisker og CEO

Vår første båt var trebåten «Toryng», som du sikkert har sett i tv serien EXIT. Når NRK skriver om alt som er så dyrt og fælt og umulig, så ikke bry deg om det. Slik skrev de også for 14 år siden når vi startet, og lenge før oss. Se på kameratene dine som fisker for millionbeløp i åpne grupper. Se på Tiktok, på brødrene Heløy i Finnmark, - Sivert kjøpte sin første båt med kvote, da han var 19! Se på Vornes ute på Myre, brødrene Sævik (kampen fisk) i Leinøy, på Isaksen på Helgeland, på Erik Gåsvær i Solund, andeflokkene av sjarker og leppefiskere i Austevoll, se på oss, og på en lang lang rekke andre du kjenner langsmed hele kysten, som hver eneste dag står opp tidlig, og går ut og beviser det motsatte!

Lykke til!