MERKELIG: – Norges Kystfiskarlag mener det er forunderlig at Fiskeridirektoratet avviser fiskernes og fiskekjøpernes varsler uten å kunne vise til en videre begrunnelse for dette utover at de sitter på andre opplysninger, skriver de.
MERKELIG: – Norges Kystfiskarlag mener det er forunderlig at Fiskeridirektoratet avviser fiskernes og fiskekjøpernes varsler uten å kunne vise til en videre begrunnelse for dette utover at de sitter på andre opplysninger, skriver de.

Kystfiskarlaget om brosmestoppen: – Forunderlig av Fiskeridirektoratet

Norges Kystfiskarlag stiller seg sterkt kritisk til direktoratets brosmestopp, og ber om at samme feil i det minste ikke gjøres til neste år. – Vi vil gjerne se hvilken dokumentasjon Fiskeridirektoratet sitter på.

Publisert Sist oppdatert

Det skriver de i en pressemelding.

– Norges Kystfiskarlag viser til forhandlingene i 53. sesjon i den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon der partene fastsatte en kvote for nordøstarktisk torsk på 453 427 tonn for 2024. Dette innebærer en reduksjon på 20% fra inneværende år og det påpekes at kvotene ikke har vært så lave siden 2008. Kvotenedgangen på torsk sammenfaller videre med vesentlige lavere kvoter for hyse, blåkveite og kongekrabbe enn inneværende år.

Kvotereduksjonene vil få betydelige konsekvenser for kystflåten, mottaksindustrien og kystsamfunnene som er avhengige av kystflåten. Situasjonen er særlig dramatisk for åpen gruppe i fisket etter torsk nord for 62°N, der kvotenedgangen kommer i tillegg til fratrekk for et overfiske av gruppekvoten, hvilket resulterer i en reell nedgang på 42% fra inneværende år.

Fiskeridirektoratets anbefalinger til fartøykvoter i 2024 tilsier en garantert kvoteandel på 3,5 tonn til fartøy under 8 m, 4,9 tonn til fartøy mellom 8-9,99 meter og 5,6 tonn til fartøy over 10 meter. Utover dette forventes en ytterligere nedgang på 20% i 2025. Kystfiskarlaget understreker at et slikt driftsgrunnlag vil være marginalt for den minste flåten og pålegge store drifts- og lønnsomhetsutfordringer. Kystfiskarlaget har allerede fått tilbakemeldinger fra flere fiskere som erkjenner at det varslede kvotegrunnlaget vil medføre store utfordringer for muligheten til å drive et lønnsomt fiskeri.

Norges Kystfiskarlag vil påpeke at vi mener dagens kvotesituasjon for nordøstarktisk torsk kunne vært unngått dersom handlingsregelen hadde vært fraveket på et tidligere tidspunkt, hvilket Kystfiskarlaget har tatt til orde for i tidligere kommisjonsmøter. I vårt skriftlige innspill til 53.sesjon i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon mener vi det må vurderes hvorvidt dagens handlingsregel fungerer optimalt i forhold til å beskatte bestanden på et bærekraftig nivå.

I denne sammenheng ønsker Kystfiskarlaget å videre påpeke de forsikringer som ble signalisert fra Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med avviklingen av trålstigen som fordelingsmekanisme mellom kyst- og havflåten og høringen om kvotefordeling for nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild i 2022. I Meld. St. 32 (2018-2019) Et kvotesystem for økt verdiskapning anbefalte regjeringen å erstatte trålstigen med en fast fordeling mellom fartøygruppene. Norges Kystfiskarlag mente for øvrig at en slik overgang til faste, i stedet for dynamiske fordelingsnøkler, var et alvorlig feilgrep all den tid dette ikke var konsekvensutredet i forkant. Vi påpekte blant annet at forutsetningene som lå til grunn for dagens etablerte kvotenøkler er vesentlig endret siden de ble opprettet, og det er rimelig å kreve at det gjøres en faglig og uavhengig gjennomgang av kvotefordelingsnøklene, herunder også trålstigen.

For å verne den minste og mest torskeavhengige flåten forsikret kvotemeldingen om at det ville bli utdelt kvotetillegg dersom nasjonalkvoten falt under 270 000 tonn: Regjeringen er likevel opptatt av å opprettholde sikkerhetsmekanismen som ligger i dagens trålstige. Regjeringen mener at særlig torskeavhengige fartøy som fisker kystnært skal kunne få et kvotetillegg dersom nasjonal kvote blir under 270000 tonn.

Da mener regjeringen at ekstrakvoteordningen skal kunne benyttes for å tilgodese særlig torskeavhengige kystfartøy som fisker kystnært. Nasjonalkvoten har vært under nevnte 270 000 tonn ved de to siste kvoteråd; 269 451 i 2023 og 212 124 tonn i 2024. Høringsnotatet for høring om kvotefordeling for nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild (2022) viste også til muligheten for å øke kvoten til kystflåten dersom kvotenivået medfører lønnsomhetsutfordringer for kystflåten:

I kvotemeldingen ble det trukket frem at særlig torskeavhengige fartøy som fisket kystnært kunne få et kvotetillegg dersom den nasjonale kvoten ble under 270 000 tonn for å ivareta prinsippet om at kystflåtens andel av totalkvoten økes ved synkende kvoter. Departementet imøteser innspill fra høringsinstansene vedrørende hvilke nivå på den disponible kvoten som vil innebære drifts- og lønnsomhetsutfordringer for kystflåten.

Kystfiskarlaget viser til at overføringer fra 2022 kombinert med gode priser, særlig på torsk, bidro til at kvotereduksjonen ikke ble like merkbar for inneværende år. Situasjonen er dog en annen for 2024, der kvotereduksjonen sammenfaller med høyere drivstoffkostnader, en forventet nedgang i fiskeprisene samt reduserte kvoter for hyse, blåkveite og særlig kongekrabbe (tilnærmet 60% nedgang i totalkvoten). Kystfiskarlaget er svært bekymret for at det totale bildet tilsier at store andeler av den minste kystflåten vil få store utfordringer med å drive lønnsomt fremover.

Som nevnt er situasjonen mest prekær for den minste flåten der et kystnært fiske etter torsk utgjør det vesentlige driftsgrunnlaget, særlig fartøy i åpen gruppe som ikke innlemmes i kystfiskekvoteordningen. Kystfiskarlaget ønsker å understreke at den minste flåtens rolle i fiskerinæringa har vært, og er fortsatt å være både rekrutterings- og nedtrappingsarena for fiskere. Lavere kostnader gir rom for prøving og feiling i sjarkflåten. Det gir også rom for eldre fiskere som ønsker å drive mindre intensivt og som i mange tilfeller fungerer som gode mentorer for yngre fiskere som vil inn i næringa. Disse mekanismene er viktige for å utvikle og beholde lokale kunnskaper som er en av sjarkflåtens viktigste fortrinn og funksjoner i norsk fiskerinæring. Det vises blant annet til Nordiskråd-studien «Nordic Fisheries in transition – future challenges to management and recruitment» fra 2018, om rekruttering og generasjonsskifte i nordiske fiskerier. Her bekreftes den positive mekanismen ved det norske systemet, sammenlignet med andre nordiske land, Grønland og Færøyene.

Norges Kystfiskarlag mener Nærings- og fiskeridepartementet må innta ansvaret for å verne den minste kystflåten slik at kvotenedgangen ikke medfører en utryddelse av denne flåtegruppen. Flåten er av stor viktighet for sysselsetting og produksjon i landindustrien ved å sikre jevnlig levring av fersk fisk av høy kvalitet. Et kvotesystem som ivaretar dette faktum vil sikre arbeidsplasser og næringsgrunnlag langs kysten. Kystfiskarlaget anmoder derfor Nærings- og fiskeridepartementet til å realisere de lovnader som ble gitt i forbindelse med avvikling av trålstigen via et tilstrekkelig kvotetillegg til kystflåten ettersom den nasjonale kvoten nå ligger under 270 000 tonn to på rad.