Det er moro å kunne vise frem kveite på denne størrelsen.

Noen fiskeredskaper dominerer kveitefisket

Selv om prisen på torsk har klatret opp mot prisen på kveite, er kveite fortsatt attraktiv fangst enten det fiskes direkte med kveiteline, eller fisken tas som bifangst i trål eller snurrevad. Kystmagasinet har sett på hvilke redskaper som har levert størst kvantum i år.

Et par kveiter på denne størrelsen er verdt godt med penger.

Nesten halvparten av kveita er tatt på garn. Ifølge sluttseddelregisteret er 422 022 kilo oppgitt som fisket med settegarn, 22 100 kilo med garn uten at type garn er definert, mens 671 kilo er tatt med drivgarn.

Autoline står for 101 883 kilo og flyteline for 14 932 kilo. Samtidig er det hele 191 632 som er fisket med ”andre liner”. I denne samleposten inngår nok i første rekke fiske med kveiteline.

Selv om bruk av snurrevad har økt kraftig de siste årene, er det bare tatt 34 129 kilo med snurrevad, eller under fire prosent av total fangst frem til 17. mai i år.

Samtidig har bunntrålere fisket 76 864 kilo kveite. Det er 8,6 prosent av totalt kvantum. Interessant er at reketrålere bare har fått et lite kvantum på 1708 kilo, eller under 0,2 prosent av den totale fangsten. Hadde det ikke vært for bruk av rister for å skille ut bifangst i reketrålfisket, ville nok fangsten av kveite vært atskillig større. Den lille bifangsten illustrerer også at reketrål har blitt et svært selektivt fiske.

ARTIKKEL FORTSETTER UNDER TABELL:

Det er også registrert 20 213 kilo tatt på juksa eller pilk, samt det som er en eller to kveiter på samlet 11 kilo tatt på dorg eller harpe. Sluttsedlene viser også at litt kveite tas som bifangst i havteiner og ruser. Samlet er det registrert 653 kilo i disse redskapene.