Teller sel på James Bond-tokt
På Havforskningsinstituttets nettside kan du bli med til Arktis på et av de råeste toktene de har. Populært kalt James Bond-toktet blant instituttets forskere. Å bli med er kanskje å ta hardt i. Men i en flott illustrert reportasje får du oppleve noe av det som skjer på James Bond-toktet.
I vinter ventet eventyret forskerne hadde sett frem til i fem år. Nøye planlagt, men likevel svært uforutsigbart. Isbryter, helikopter og småfly var parat og klare for avgang. Men forskerne vet altfor godt at vær, vind og bølgehøyde kan sette hele toktet i fare når de skal til Vesterisen og telle grønlandssel, og forhåpentlig også klappmyss, på isflak som er i stadig bevegelse.
På jakt etter blod
Det første forskerne gjør når de teller sel, er når været tillater det, å fly frem og tilbake over isen i systematiske øst-vest linjer for å lokalisere isflak med sel på.
Toktet gjennomføres i mars når selen kaster ungene, derfor letes det både etter sel og blodspor etter fødsel (kasting som fødsel kalles hos sel).
– Været var på vår side de første dagene, og har dekket opp det nordligste området som er fra iskanten i nordøst på 75°N og helt ned til fast is i sørvest, på 74°. Som forventet var det ikke mange sel å se så langt nord, men området må uansett dekkes slik at vi ikke går glipp av kasteområder, forteller toktleder Martin Biuw på instituttets nettside.
Det er en eksotisk reise forskerne har vært på, og selv om det ikke ble mange observasjoner av sel i starten var det andre spennende opplevelser.
– Vi fikk se flere grupper av narhval som hvilte seg i overflaten med spydene godt synlig, det er jo ikke hverdagskost, sier Biuw.
Øde, islagt og værutsatt
Mens isbryteren Kronprins Haakon tok seg gjennom tett drivis sørover mot 73°N, var forskerne om bord i full gang med å kartlegge isødet. De speidet etter sel og kasteområder, fra helikopter og fra fartøyet. Samtidig gjorde et annet team seg klar til avgang.
Helt øst på Grønland, ankom et småfly fra Norge, via Island. To forskere fra Havforskningsinstituttet skulle fly over øde, islagte og værutsatte områder.
– Dette er et variabelt område hvor været kan skifte raskt. En stor utfordring er at det er langt mellom alternative flyplasser, dersom forholdene skulle endre seg mens vi er i lufta. Om vi ikke kan lande på Grønland, må vi fly til Island, så flytiden må hele tiden beregnes slik at drivstoffet holder til det, forklarer forsker Kjell Tormod Nilssen.
Flyet brukes først til å kartlegge om det finnes kasteområder lengst sør i Vesterisen, helt sør til 70°N.
Vil du lese hele den flott illustrerte reportasjen finner du den HER
