TripleNine har fått ny effektiv lossekai. Men i år er det likevel nesten 5000 tonn mindre levert av norske fartøy. Foto Terje Engø

Mindre pelagisk fisk til utlandet

Norske pelagiske trålere og ringnotfartøyer har frem til 8. mai levert 6383 tonn mer fisk til utenlandske kjøpere enn i fjor. Men tross at mer er levert i utlandet, har flere av de normalt største kjøperne av pelagisk fisk tapt i kampen om råstoff.

Publisert Sist oppdatert

Danske fiskemelfabrikker sliter med dårlig tilgang på råstoff. I fjor ble aktiviteten ved FF Hanstholm lukket ned. Eieren, FF Skagen, ville satse på mer råstoff til fabrikken i Skagen. Fangster som ble levert i Hanstholm skulle kjøres dit med lastebil.

Det losses nå lite råstoff i Hanstholm. Norske industritrålere foretrekker norske mottak, og selv nå under tobisfisket er det frem til og med 31 mai bare losset 5042 tonn i Hanstholm, mot 40 000 tonn i fjor og 22 000 tonn i 2020. Selv om kvotene er forskjellige, forklarer ikke de denne store forskjellen.

Norske pelagiske fartøy og industritrålere har heller ikke vært til stor hjelp i år. Selv om det er en mindre økning i norsk pelagisk fisk levert til utlandet, har TripleNine Thyborøn og FF Skagen hver fått nesten 5000 tonn mindre råstoff fra norske fartøy. I 2021 ble det levert 1590 tonn norsk industriråstoff til FF Hanstholm. I år er ingenting levert i Hanstholm, hvilket betyr at danske fiskemelfabrikker har mottatt hele 11 000 tonn mindre norsk råstoff i år.

FF Skagen har så langt i år mottatt nesten 5000 tonn mindre fisk fra norske fartøy. Foto Terje Engø

Bedre for konsummottak

Litt bedre ser det ut for danske kjøpere med hensyn til pelagisk fisk til konsum. Scandic Pelagic A/S i Skagen har til nå kjøpt 8105 tonn sild, mot 7360 tonn i fjor.

Det er, tross at det er levert tonn mindre pelagisk råstoff til utenlandske fiskemelfabrikker, noen som har kjørt mer i år enn i fjor. Det gjelder i første rekke fire islandske fiskemelfabrikker som har økt med samlet cirka 16 000 tonn. Dette er alt lodde fisket ved Island. I fjor var det lite lodde tilgjengelig da prisene på lodde til konsum var skyhøye.

NB. Denne artikkelen er basert på Sildelagets innmeldingsjournal. Faktisk levert kvantum kan ha mindre avvik fra innmeldt kvantum.