Vant pris for forslag til bærekraftig tareproduksjon

– Vi vil at folk skal skjønne det store potensialet som ligger langs den lange kysten vår, og potensialet i de som bor der. Vi håper at steder langs kysten blir inspirert, får tro på seg selv og tør å satse på innovasjon, sier Pernille Eskeland Janssen (28).

Masteroppgaven hun skrev sammen med Live Moen Johannessen (32) på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i fjor vekker oppsikt langt utover akademiske kretser. 29. januar skal de to studentene opp på scenen på Sentralen i Oslo for å ta imot DOGA-merket nykommer.

– Dette er sykt gøy! Når du går så dypt inn i et tema som vi gjorde, er det lett å rote seg bort og bli blind på hva du egentlig har gjort. Derfor er det så utrolig kult å få denne anerkjennelsen i etterkant. Det styrker selvtilliten og gir pågangsmot til å satse på nye og spennende ting, sier Live Moen Johannessen.

– Tør utfordre etablerte sannheter

Med DOGA-merket nykommer løfter Design og arkitektur Norge (DOGA) frem de aller beste arbeidene til studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. I år går utmerkelsen til tre prosjekter som på ulike måter peker fremover, med bærekraft og samfunnsengasjement som drivkraft og rød tråd.

– Både næringslivet vårt og samfunnet ellers trenger unge fagmiljøer som tør å utfordre etablerte sannheter. Årets Nykommer-prosjekter viser hvordan design og arkitektur kan bidra til grønn omstilling, lokal verdiskaping og nye arbeidsplasser, både langs kysten, i byene og i møte med globale kriser, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Finner fremtiden i fjorden

Langs store deler av norskekysten står små samfunn i spennet mellom fraflytting og behovet for ny næring og nye arbeidsplasser. Kan tareproduksjon være svaret på utfordringen? Og kan en ny havnæring etableres uten å komme i konflikt med natur, landskap og lokalsamfunn?

Dette var problemstillingen landskapsarkitektstudentene tok for seg i sin masteroppgave.

– En av oss er sjøsame fra Finnmark, den andre oljebarn fra Stavanger. Spørsmål om fremtiden, havbruk og bærekraft lå i oss begge to da vi skulle skrive vår masteroppgave. Svar fant vi midt mellom Alta og Stavanger: i Våg i Gildeskål kommune, forteller Johannessen.

Flyttet til Salten for å studere sjøsaker

Med utgangspunkt i den lokale tarebedriften Kelpinor undersøkte studentene hvordan landskapsarkitektur kan brukes som verktøy for å forme rammene rundt en ny kystindustri: fra logistikk og bygninger til landskap og hverdagsliv.

Arbeidet bygger på omfattende feltarbeid. Studentene bodde over tid i Salten-området, fulgte tareproduksjonen gjennom årstidene og ble kjent med både fiskere, bønder og andre brukere av kaien. Parallelt kartla de tarenæringens status i Norge, og identifiserte flaskehalser og muligheter knyttet til produksjon, transport og arealbruk.

– I ett år utforsket vi et puslespill bestående av tang, tare, reker, fisk, sau, design og stedsutvikling. I arbeidet med å samle brikkene i et helhetlig system, vokste ikke bare vår kjærlighet til stedet og lokalsamfunnet, men også vår forståelse av mulighetene innenfor landskapsarkitekturen. Vi fant nye måter å tenke, virke og vokse i faget vårt på, sier Janssen.

Vever sammen samfunn, industri og natur

Resultatet er et helhetlig forslag der industri, landskap og lokalsamfunn veves sammen. Produksjonsanlegget er lagt inn i terrenget som en forlengelse av eksisterende koller og knauser, omgitt av beiteområder og kyststi som gjør området tilgjengelig også for andre enn industrien. Planen inkluderer felles kai for tarebedrift og fiskere, testfelt i tidevannssonen og et skinnegående transportsystem som effektiviserer vareflyten mellom fjæra og fabrikken.

Prosjektet viser hvordan landskapsarkitektur kan bidra langt tidligere i industrielle utviklingsprosesser enn det som er vanlig i dag. Masteroppgaven, som også er tildelt Statsbyggs studentpris, gir et konkret og faglig forankret bilde av hvordan fremtidens kystindustri kan se ut.

«Bærekraftig og troverdig oppgave»

Juryen lar seg imponere over oppgavens troverdighet, tverrfaglige metodebruk og brede blikk på bærekraft.

«Prosjektet viser en sjelden innsikt i arbeidsprosesser, sesonglogistikk og samhandling på kaien – basert på omfattende feltarbeid og tett dialog med både taregründere og lokalsamfunn. Ved å forme fabrikk, dyrkingsarealer, kyststi og felles kai-infrastruktur som naturlige forlengelser av terrenget, demonstrerer studentene hvordan industri og landskap kan utvikles i balanse med natur og stedsidentitet,» skriver juryen i sin uttalelse.

Hva er DOGA?

Design og arkitektur Norge (DOGA) fremmer god bruk av design og arkitektur i Norge for å skape fremtidens nye, grønne og lønnsomme løsninger. DOGA er en del av regjeringens virkemiddelapparat for innovasjon og verdiskaping, og mottar et årlig tilskudd over statsbudsjettet.