Torskens appetitt på reker varierte mellom fjordene som ble undersøkt. Derfor er det viktig å se på helheten når man vurderer forvaltningen av ulike arter.

Porsanger-torsk spiser mer reker enn naboen

I noen fjorder spiser torsken mer reker enn andre steder. Det bør tas med når rekefisket vurderes gjenåpnet i Porsanger og Tana.

Publisert

Havforskere har undersøkt mageinnholdet fra fisk i tre fjorder i Nord-Norge, for å finne ut hvor mye reke torsk og andre bunnfisk spiser.

Målet er å få kunnskap om det samlede presset på rekebestanden. Dette er spesielt viktig i Porsanger og Tana, hvor rekefiske med bunntrål vurderes gjenåpnet etter å ha vært stengt siden 70-tallet. 

– Det viser seg at torsk i forskjellige fjorder har ulik smak. Hvor mye reker torsken spiser avhenger av hvor den holder til, forklarer havforsker Fabian Zimmermann.– Vi fant ulikheter mellom fjordene og også innad i fjordene som ble undersøkt. Det er viktig kunnskap som må tas med i vurderingen dersom man skal åpne for rekefiske igjen.

Hvem spiser hvem

Veldig enkelt forklart har havforskerne undersøkt hvem som spiser hvem, samt hvor og når. For å få til det, brukte forskerne diettdata fra tidligere gjennomførte tokt, samlet inn med omtrent 10 års mellomrom.

– Vi har undersøkt mageinnhold fra flere arter, blant annet torsk, hyse, ulke og uer. Gjennom analyser kan vi både finne ut hva de spiser, om dietten endrer seg over tid eller fra sted til sted, sier Jessica Tengvall. Hun er stipendiat på UiB og har gjennomført analysen som en del av doktorgraden.

Hovedfokuset til forskerne har vært å kartlegge forholdet mellom torsk som rovdyr og reke som byttedyr.

– Reke er en verdifull ressurs innen fiskeri, særlig på kysten i Nord-Norge. Samtidig er den et viktig byttedyr for torsken, som igjen er en viktig fiskeriressurs, forklarer Tengvall.

Havforskere har undersøkt mageinnholdet fra fisk i tre fjorder i Nord-Norge, for å finne ut hvor mye reke torsk og andre bunnfisk spiser. Målet er å få kunnskap om det samlede presset på rekebestanden. Dette er spesielt viktig i Porsanger og Tana, hvor rekefiske med bunntrål vurderes gjenåpnet etter å ha vært stengt siden 70-tallet.

– Det viser seg at torsk i forskjellige fjorder har ulik smak. Hvor mye reker torsken spiser avhenger av hvor den holder til, forklarer havforsker Fabian Zimmermann.– Vi fant ulikheter mellom fjordene og også innad i fjordene som ble undersøkt. Det er viktig kunnskap som må tas med i vurderingen dersom man skal åpne for rekefiske igjen.

Rekefisket i Porsanger og Tana ble stengt på 70-tallet fordi det var mye bifangst av fisk og fiskeyngel. Nye redskaper er blant tiltakene som har bidratt til at deler av grunnlaget for å stenge feltet i dag har falt bort.

Hvem spiser hvem

Veldig enkelt forklart har havforskerne undersøkt hvem som spiser hvem, samt hvor og når. For å få til det, brukte forskerne diettdata fra tidligere gjennomførte tokt, samlet inn med omtrent 10 års mellomrom.

– Vi har undersøkt mageinnhold fra flere arter, blant annet torsk, hyse, ulke og uer. Gjennom analyser kan vi både finne ut hva de spiser, om dietten endrer seg over tid eller fra sted til sted, sier Jessica Tengvall. Hun er stipendiat på UiB og har gjennomført analysen som en del av doktorgraden.

Hovedfokuset til forskerne har vært å kartlegge forholdet mellom torsk som rovdyr og reke som byttedyr.

– Reke er en verdifull ressurs innen fiskeri, særlig på kysten i Nord-Norge. Samtidig er den et viktig byttedyr for torsken, som igjen er en viktig fiskeriressurs, forklarer Tengvall.

Henger tett sammen

Hvem som spiser hvem, hvor og når, er viktig kunnskap når man skal vurdere tilstanden til en bestand og si noe hvordan den vil utvikle seg. Dersom man ikke tar hensyn til lokale forskjeller i forholdet mellom rovdyr og byttedyr, risikerer man å få feil inntrykk av bestand og utvikling.

– Om det blir mer torsk i et område, kan det bli mindre reker. I alle fall i områder der torsk spiser mye reke. Om man åpner for rekefiske, vil det også bli mindre reker. Da får torsken mindre mat, og da kan det bli mindre torsk, forklarer Tengvall.

Alt henger sammen, og må tas hensyn til i forvaltningen av marine ressurser – uansett om man ønsker å bevare eller bygge opp en bestand, eller vurderer å åpne for fiske.

– Man kan for eksempel velge å redusere høstingstrykket på reker i noen områder, med mål om enten å bevare rekebestanden eller torskebestanden, eller begge. Å vurdere helheten i ulike økosystem inne i fjordene er viktig dersom man ønsker en bærekraftig forvaltning av ressursene langs kysten, avslutter Zimmermann.