Kan få store konsekvenser for europeisk fiskeri
EUs ministerråd anklages for å sette reglene for bærekraftig fiske til side. En kommende dom kan få vidtrekkende konsekvenser for fiskeriene i hele EU.
Publisert
En strid om fiskekvoter i Østersjøen kan få store konsekvenser for europeisk fiskeri. EUs ministerråd er havnet i en rettssak fordi miljøorganisasjonen Coalition Clean Baltic (CCB) mener at ministrene brøt EUs egne regler da de fastsatte fiskekvotene for 2024.
Saken behandles ved Underretten i Den europeiske union i Luxembourg og kan få betydning langt utover Østersjøen. Tilsvarende regler gjelder nemlig for fiskeriforvaltningen i andre europeiske farvann.
Det fremgår av en artikkel fra Stockholms universitets Østersjøsenter.
Aksepterte vesentlig høyere risiko
Striden handler særlig om den såkalte femprosentregelen i EUs flerårige forvaltningsplan for Østersjøen.
Regelen skal beskytte fiskebestandene mot å falle til kritisk lave nivåer. Kvotene skal fastsettes slik at risikoen for at bestandene kommer under den kritiske grensen, er mindre enn fem prosent.
Da kvotene for 2024 skulle fastsettes, viste beregninger fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) at sildebestandene allerede var under press.
Selv uten fiske i 2024 ble risikoen for at den sentrale sildebestanden skulle ligge under den kritiske grensen i 2025, beregnet til 22 prosent. For sild i Bottenvika var risikoen ni prosent.
EU-kommisjonen foreslo derfor å stanse det målrettede fisket etter begge bestandene og bare tillate bifangst.
Ministerrådet valgte imidlertid å fastsette kvoter på henholdsvis 40 368 og 55 000 tonn.
Ifølge fiskeriforsker Sara Söderström ved Østersjøsenteret innebar beslutningen en risiko på rundt 20–30 prosent for at bestandene skulle falle til kritisk lave nivåer.
Uenighet mellom EUs institusjoner
Ministerrådet avviser at kvotebeslutningen var ulovlig. Rådet viser til at kvotene lå innenfor fangstintervallene som ICES hadde beregnet. Samtidig ville risikoen for kritisk lave bestander overstige fem prosent selv om fisket ble stanset helt.
Ministerrådet mener dessuten at femprosentregelen ikke automatisk krever fiskestopp.
Det er denne uenigheten om hvordan reglene skal tolkes, som nå skal avgjøres ved rettssaken i Luxembourg.
Miljøorganisasjon gikk rettens vei
CCB krevde allerede i januar 2024 at ministerrådet skulle revurdere kvotebeslutningen. Organisasjonen mente at ministrene hadde satt sentrale beskyttelsesmekanismer til side og ignorert advarsler om det pressede bestandsnivået i Østersjøen.
Ministerrådet avviste kravet, og CCB anla deretter sak sommeren 2024.
Rettssaken handler formelt om avslaget på å revurdere kvotene, men retten skal samtidig ta stilling til om den opprinnelige beslutningen var i samsvar med EU-retten.
Dom kan endre fremtidens fiskekvoter
Saken handler ikke bare om kvotene for 2024. Ifølge Østersjøsenteret har ministerrådet også i ettertid fastsatt kvoter der ICES' beregninger viste en risiko på over fem prosent.
Det ventes en dom i 2027.
Charles Berkow, policyanalytiker ved Østersjøsenteret, vurderer at avgjørelsen kan bli helt avgjørende for fiskeriforvaltningen.
Tilsvarende beskyttelsesregler finnes nemlig i andre av EUs flerårige forvaltningsplaner. Dommen kan derfor få betydning både for fremtidige fiskekvoter og for beskyttelsen av fiskebestandene i flere europeiske farvann.
