Stort sug etter norske reker i Kina
Det er et stort sug etter norske reker i Kina, og nesten over natten ble Kina Norges største rekemarked, målt i volum, melder Norges sjømatråd.
Publisert
Sist oppdatert
Kina er i dag verdens største importør av reker fra kalde farvann, med et volum på rundt 60 000 tonn i året (har økt med 18 %). Konkurransebildet mellom eksportørene til Kina har imidlertid endret seg, som følge av økt toll og mangel på råstoff fra landene de tradisjonelt har importert fra, Grønland og Canada. Derfor har Kina for alvor fått øynene opp for norske kaldtvannsreker. Men problemet er at kinesernes sug etter reker er langt større en det er bare det at Norge klarer å levere.
-Vi kunne nok ha eksportert mer enn dobbelt så mye enn det vi har gjort i år, sier skalldyranalytiker i Sjømatrådet, Josefine Voraa.
Grønland og Canada melder om dårlige rekefangster, og skylder på varmere hav og økt torskebestand i sine fiskeområder, som årsak. For norske reker er bildet et helt annet. Det har vært nok av reker i Barentshavet der Norge deler en rekekvote på 150 000 tonn med EU og Russland. Med en toll på fem prosent og god rekebestand har den kinesiske etterspørselen etter de norske rekene skutt i været.
- Eksportprisen på de fryste, kokte skallrekene til Kina var 19 prosent høyere i august i år enn samme måned i fjor. Det vitner om den økte etterspørselen, sier Voraa.
Det kan nevnes at Norge totalt eksporterte 3 140 tonn reker til en verdi av 157 millioner kroner i august. Verdien økte med fire millioner kroner, eller to prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Volumet falt med ni prosent. Island, Kina og Sverige var de største markedene for reker i august, meldte Norges sjømatråd i sin eksportoversikt for måneden.
I dag har Kina blitt Norges største rekemarked, og norske reker har høy etterspørsel på grunn av god tilgang og lav toll. Dette har ført til at norske og kinesiske aktører har inngått flere nye avtaler om leveranser. Men den siste tiden har tilgjengeligheten på rekeressursene i Barentshavet endret seg. Rekene har spredt seg og blitt vanskeligere å få tak i, noe som har medført lavere fangster. Bestanden er imidlertid fortsatt god, og grunnlaget for samarbeidet mellom norsk og kinesiske aktører er på plass, så om rekene blir mer tilgjengelige neste år er det store muligheter for videre vekst, melder Sjømatrådet.
