Torungen fyr i Raet nasjonalpark.

Marine verneområder er lite beskyttet i praksis

Omtrent 91 % av Norges marine verneareal har et svakt vern, viser den første nasjonale kartleggingen av alle de norske verneområdene.

Publisert

Marine verneområder er et virkemiddel for å bevare biologisk mangfold og økosystem i havet. 

Men hvor effektivt er vernet i verneområdene i praksis? 

For første gang har havforskerne kartlagt alle norske marine verneområder. 

Videre har forskerne vurdert den faktiske beskyttelsen av naturen i de ulike marine verneområdene. Her har også en rekke arealbaserte fiskerireguleringer blitt inkludert. 

Dette var resultatet: 

  • 91 prosent av norske marine verneområder er i liten grad beskyttet. 

  •  Disse områdene blir klassifisert som enten minimalt beskyttet eller uforenlig med marin bevaring

  •  9,5 prosent av områdene er lettere beskyttet 

  • Fullt beskyttede områder utgjør kun 0,1 % av det marine vernearealet 

  • Det ble ikke identifisert noen høyt beskyttede marine verneområder i Norge. 

– Verneområder i sjø i Norge har generelt lav beskyttelse og spesielt fiskeri er lite integrert i verneforskriftene, sier Alf Ring Kleiven, forsker ved Havforskningsinstituttet (HI) i en nyhetsmelding. 

Første komplette oversikt

Den vitenskapelige artikkelen er den første validerte listen over alle marine verneområder og -soner i Norge.

Totalt 814 verneområder og 53 soner (for eksempel hummerfredningsområder som ligger innenfor marine verneområder) er med. Det tilsvarer omtrent 4,4 prosent av norsk økonomisk sone. 

– Vi har kombinert alle internasjonale, nasjonale og regionale verneområder, forteller HI-forskeren.   

Havforskerne har klassifisert områdene ut ifra det internasjonale rammeverket The MPA Guide. 

Dette er det samme rammeverket som forskerne brukte til å vurdere de norske OECM-områdene. 

– Når det gjelder marin bevaring, er det flere veier til målet; vi har marine verneområder og vi har områder der det er satt inn andre tiltak eller reguleringer som kan bidra positivt til å bevare naturen, såkalte OECM-områder, forklarer Kleiven. 

– For å få en helhetlig oversikt over effektiviteten av norsk vern og bevaring må vi vurdere områdene med samme metode, og derfor har vi brukt samme rammeverket. Funnene, samlet sett over marint vern og kandidater for OECM-ene, viser at Norge har en vei å gå for å få på plass effektiv bevaring av marint biologisk mangfold. 

Hele artikkelen kan leses her.