Flyttet steinbit til fjord infisert med kråkeboller

I 2025 merket havforskerne 20 gråsteinbit, som ble flyttet fra kystområdene ved Loppa til de kunstige tareskogene i Melkøysundet.

Nå er ni av fiskene registrert på samme sted igjen i år.

– Det interessante er ikke bare at flere av steinbitene blir værende, men at fisk som forsvinner om vinteren, kommer tilbake, sier forsker Hans Kristian Strand fra Havforskningsinstituttet.

Én av fiskene holdt seg i de kunstige tareskogene gjennom hele overvåkingsperioden. Åtte av steinbitene dro på vintervandring i tre måneder eller mer, før de dukket opp igjen.

– Det tyder på at Melkøysundet kan ha blitt en del av leveområdet deres, selv om de foretar sesongmessige vandringer.

Steinbitene er utstyrt med små akustiske sendere som er operert inn i buken. Et nettverk av mottakere på sjøbunnen registrerer identiteten og dybden til fisken når den er innenfor lytteområdet.

Skal spise kråkebolle

Flytteforsøket er en del av arbeidet med å restaurere tareskogene langs kysten av Troms og Finnmark.

Her har kråkeboller forvandlet produktive tareskoger til nedbeitede ørkenområder, og slik har situasjonen vært i flere tiår. Tareskogen er viktig for fiskeyngel, som bruker den som skjulested, beiteområde og oppvekstområde.

Gråsteinbit kan være en del av løsningen. Kråkeboller står nemlig høyt på menyen hos den kraftige rovfisken.

– Historisk var gråsteinbit vanlig i mange nordnorske fjorder, men lokale bestander har blitt kraftig nedfisket. I praksis prøver vi å tilbakeføre steinbiten til områder der den tidligere har hatt en viktig funksjon som naturlig predator, sier Strand.

– Har vist at det er mulig

De foreløpige resultatene fra flyttingen er lovende.

– Vi har vist at det er mulig å fange, transportere og sette ut steinbit, og at en betydelig del ser ut til å akseptere det nye området.

Resultatene bygger også videre på et tidligere forsøk i Olderfjorden i Porsangerfjorden. Der ble 20 gråsteinbit fulgt med akustisk telemetri, og opptil 40 prosent befant seg fortsatt i fjorden da overvåkingen ble avsluttet.

Det er imidlertid ikke dokumentert at de flyttede steinbitene i Melkøysundet har redusert antallet kråkeboller eller bidratt til at ny tareskog har vokst frem. Det vil kreve undersøkelser over flere år.

– Det neste store spørsmålet er om vi kan oppnå høy nok lokal tetthet til at steinbitene faktisk påvirker økosystemet. Det er dette vi nå må dokumentere, sier havforskerkollega Esben Moland Olsen, som har ansvar for merking av fisk og analyse av data fra mottakerne.

Får mat og tid til å venne seg til området

I Melkøysundet undersøker forskerne nå om tilvenning og fôring kan få enda flere steinbit til å bli værende innenfor det avgrensede området der de settes ut og overvåkes.

– I stedet for at alle fiskene settes direkte ut, holder vi enkelte tilbake i bur på sjøbunnen. Der får de mat og tid til å venne seg til vannmassene, bunnen og omgivelsene før vi slipper dem fri, forklarer Strand.

Kameraer gjør det mulig å følge med på hvordan fiskene spiser og oppfører seg når flere individer oppholder seg sammen.

Forsøket skal vise om en kort periode med akklimatisering og fôring gir de merkede steinbitene sterkere tilhørighet til området enn om de settes direkte ut.