Kveite er blant artene det er fokus på i rapporten.

Testet økt lokal fiskeriforvaltning

Pilotprosjekt i Andfjorden og Vågsfjorden med nye funn om kystnære arter.

Publisert

En omfattende rapport fra Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet viser hvordan samarbeid mellom forskning og lokale aktører kan gi bedre forvaltning av kystnære fiskebestander. Pilotprosjektet i Andfjorden og Vågsfjorden har over tre år samlet ny kunnskap om syv viktige fiskearter.

Rapporten er resultatet av prosjektet «Pilot regional ressursforvaltning», som ble gjennomført fra oktober 2021 til januar 2024 på oppdrag fra Stortinget. Målet har vært å styrke kunnskapsgrunnlaget for lokale fiskebestander og teste nye metoder for datainnsamling.

Fokus på sju kystnære arter

Prosjektet har rettet søkelyset mot arter som er sentrale for kystnært fiske: Kysttorsk, kveite, vanlig uer, brosme, gråsteinbit, rødspette og rognkjeks. For flere av disse artene publiseres det nå ny kunnskap som er direkte relevant for lokal og regional forvaltning.

– Det er særlig etterspurt bedre kunnskap om gytefelt, oppvekstområder og bestandsutvikling, samt en tydeligere forankring i forvaltningsprinsippene i havressursloven, står det i rapporten.

Samarbeid mellom forskning og næring

Et viktig element i prosjektet har vært å kombinere forskningsdata med erfaringsbasert kunnskap fra fiskere og turistfiskeanlegg. Det er gjennomført høringsmøter regionalt for å sikre at både næringsaktører og andre interessenter har fått bidra med innspill.

Andfjorden og Vågsfjorden i grenselandet mellom Troms og Nordland ble valgt som pilotområde, og metoder og erfaringer fra prosjektet er nærmere beskrevet i delrapporten «Hvordan styrke forvaltningen av kystnære fiskebestander?».

Nye metoder kreves

Rapporten peker på at tradisjonelle forskningsmetoder har sine begrensninger i fjordområder. Bruken av trål som prøvetakingsmetode er begrenset av fjordsystemenes topografi, og forskerne anbefaler derfor å vurdere passive redskapstyper for å etablere mer representative tidsserier.

Marine grunnkart blir også fremhevet som et viktig verktøyl i fremtidig arealforvaltning, særlig for arter som er knyttet til spesifikke bunnsubstrat.

Konkrete forslag til videre tiltak

Rapporten foreslår både lokale og mer generelle forvaltningstiltak, som nå skal sendes på høring. Blant annet anbefales det artsspesifikk ressursovervåking, og at Havforskningsinstituttets årlige kysttokt oppdaterer tidsserier for relevante arter.

Prosjektet understreker at innhenting og bruk av kunnskap om kystnære bestander krever tett samspill mellom forskning og forvaltning. Rapporten skiller tydelig mellom hva som kan begrunnes vitenskapelig og hva som er nødvendige, til dels midlertidige, forvaltningstiltak.

Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet har i årlige tildelingsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet fått i oppdrag å styrke innsatsen knyttet til lokale fiskebestander, og denne rapporten representerer et viktig skritt i den retningen.

Les hele rapporten