Noen steder ble det funnet betydelige mengder polartorsk.

– Kan gi verdifull kunnskap om rekrutteringen av torsk

Et prøvetokt i 2024 ga høyere fangster av torskeyngel i fjordene på Svalbard enn langs fastlandskysten. Nå prøver forskere å lære mer om torskens oppvekstområder i et stadig varmere Arktis.

Publisert Sist oppdatert
Forskerne er på tokt for å kartlegge fiskefaunaen i fjordene på Svalbard.

Forskerne om bord på FF «Helmer Hansen» har kartlagt åtte fjordområder rundt Spitsbergen og Nordaustlandet. Hovedmålet til Havforskningsinstituttet er å undersøke grunne oppvekstområder for torsk, skriver HI i en artikkel.

Bakgrunnen er blant annet resultatene fra et prøvetokt på vestkysten av Spitsbergen i 2024.

– Under prøvetoktet på vestkysten av Spitsbergen i 2024, fikk vi høyere fangster av torskeyngel enn det vi får langs fastlandskysten. Samtidig bekreftet toktet forekomsten av to genetiske typer torsk, sier havforsker Kjell Nedreaas.

Under det samme toktet var torskeyngel og småulker vanlige i fangstene, mens det enkelte steder også ble registrert betydelige mengder polartorsk.

Trekker nordover

– Toktet kan blant annet gi oss ny verdifull kunnskap om fiskefaunaen og rekrutteringen av torsk i fjordene på Svalbard, forteller forskeren.

Et varmere Arktis gjør samtidig at mer varmekjære atlantiske arter trekker nordover. Ifølge HI øker også tilførselen av næringsrikt smeltevann til brefjordene.

– Dette stimulerer planktonproduksjonen og skaper viktige oppvekstområder for fiskeyngel, sier Nedreaas.

HI meldte nylig at havoverflaten rundt Svalbard i juli var mer enn tre grader varmere enn normalen.

Studentene på toktet deltokk aktivt i fire arbeidsgrupper, som dekker dyreplankton, maneter, fisk og oseanografi.

Tester undervannsvideo

Kartleggingen skjer i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og UiT Norges arktiske universitet.

Forskerne samler inn data om blant annet plankton, fisk og oseanografiske forhold ved hjelp av pelagisk trål, bunntrål, åleruser og undervannsvideo.

På toktet testes også undervannsvideo som metode for å dokumentere arter og leveområder, og på sikt kunne beregne mengden fisk og andre organismer.