– Vi har mange dyktige pelagiske teknikere på HI, og de har gjort en fantastisk jobb med å måle, merke og slippe ut igjen rognkjekser, sier havforsker Leif Nøttestad. Her merking av fisk sørvest av Bjørnøya i 2023.

– Bestandene i Nord-Atlanteren er lite utnyttet

Forskere har gjennomført merkingsprosjekt av rognkjeks, som overrasket med langdistansesvømming.

Publisert Sist oppdatert

Den klumpete rognkjeksen er en maratonsvømmer i forkledning. Havforsker Leif Nøttestad ved Havforskningsinstituttet og kolleger fra Norge, Island og Grønland har gjennomført et stort merkingsprosjekt med overraskende resultater.

– Rekorden er 1612 kilometer mellom merkings- og gjenfangststedet, sier Nøttestad i en sak på HI.no.

– For første gang har vi dokumentert at rognkjeksen vandrer over lange avstander mellom beiteområder i åpent hav om sommeren og gyteområder i kystnære farvann om våren.

Rognkjeksemerkerene haiket mellom annet med det store makrell-økosystemtoktet i Norskehavet somrene 2020–2023. Her er det tekniker Frøydis Rist Bogetveit som setter ut merket fisk fra den innleide fiskebåten «Eros».

Norskehavet som knutepunkt

Totalt ble 2750 rognkjekser merket, og 17 ble gjenfanget. Det kan høres lite ut, men gir forskerne verdifull informasjon. Gjenfangsten viser at Norskehavet fungerer som et sentralt beiteområde rognkjeks som gyter i danske farvann.

Flere rognkjekser ble gjenfanget mer enn 1000 kilometer fra merkingsstedet, noe som viser fiskens imponerende svømmeevner.

Rognkjeks er verken atletisk eller strømlinjeformet, men er like fullt en maratonsvømmer av rang.

Lite utnyttet bestand

Den lave gjenfangstraten tyder på at rognkjeksbestandene i Nord-Atlanteren blir lite fisket i dag, ifølge forskerne. Dette er positivt for bestandene, men betyr også at det er potensial for mer fiske.

– Alt dette gir oss verdifull innsikt i bestandsstrukturer og vandringsmønstre, som er viktig for forvaltningen av arten, sier Nøttestad.

Forskningen har praktiske konsekvenser for fiskeriene. Vekstmålinger viser at rognkaller (hannene) over 20 centimeter og rognkjekser over 25 centimeter kan bli kjønnsmodne påfølgende vår. Dette er særlig viktig for kaviarfiskeriet, ikke minst på Island der rogn fra kjønnsmoden fisk brukes til kaviarproduksjon

Les mer på HI sine nettsider.