Nedgang i sjømateksporten i januar

- Lavere laksepris, en svekket amerikansk dollar, reduserte kvoter for flere villfiskarter og tøffere konkurranse i viktige markeder gjør at den norske sjømateksporten falt i januar, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

I januar i fjor var USA vårt største enkeltmarked. Ett år senere er eksportverdien redusert med 37 prosent, og landet er passert av Polen, Nederland og Kina på oversikten over Norges største enkeltmarkeder.

- Høye og uforutsigbare tollsatser og en svakere dollar har skapt stor usikkerhet og utfordringer i USA, som fortsatt er vårt største filetmarked for både laks og ørret. Den krevende handelssituasjonen er noe vi ser følgene av nå, forklarer Christian Chramer.

Viktigheten av USA som filetmarked har allerede fått konsekvenser for den norske filetindustrien. Etter en vekst i eksportvolum på 8 prosent for filet av laks og ørret i fjor, falt eksporten hele 9 prosent i januar sammenlignet med samme måned i fjor.

- Dette gir følger for større deler av sjømatnæringen. Usikkerheten favner bredt, og den globale sjømathandelen er så tett sammenvevd at dette får betydning på tvers av flere arter og markeder, sier Chramer.

Norges 10 største markeder

Her er de 10 største markedene i januar målt i verdi (endringer sammenlignet med januar i fjor i parentes):

1. Polen: 1,9 milliarder kroner (+55%)
2. Kina: 1,2 milliarder kroner (+8%)
3. Nederland: 943 millioner kroner (+8%)
4. USA: 937 millioner kroner (-37%)
5. Frankrike: 913 millioner kroner (+1%)
6. Storbritannia: 849 millioner kroner (+2%)
7. Spania: 820 millioner kroner (-4%)
8. Danmark: 733 millioner kroner (-11%)
9. Italia: 635 millioner kroner (-19%)
10. Sør-Korea: 432 millioner kroner (-21%)

- For aller første gang passerte eksportverdien for laks til Kina en milliard kroner i en enkeltmåned, så den sterke etterspørselen demper noen av konsekvensene av nedgangen til USA, sier Chramer.

I januar økte det europeiske markedet sin andel av den totale norske sjømateksporten fra 62 prosent til 66 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

- Det er spesielt veksten til Polen som utmerket seg i januar. Dette er tradisjonelt et videreforedlingsmarked, men nå spiser de også stadig mer laks selv, forklarer Chramer.

Den norske kronen har styrket seg vesentlig mot amerikanske dollar og flere viktige asiatiske valutaer i januar sammenlignet med samme måned i fjor.

- Det bidro til å dempe eksportverdien målt i norske kroner. En styrket krone gjør norsk sjømat dyrere blant annet i USA og Japan, sier Chramer.

Påvirker priser og eksportvolum

For flere av de villfangede artene er kvotene ytterligere redusert i år. Eksporten i januar var derfor preget av høye priser og volumnedgang for blant annet makrell, sei og reker.

- For makrell må vi helt tilbake til 1990 for å finne et lavere eksportvolum, og det merkes nå i hele verdikjeden. Kampen om råstoffet har aldri vært hardere, noe som er krevende for landindustrien, forklarer Christian Chramer.