Nye veiesystemer vedtatt uten kunnskap om kostnad

Fiskeridirektoratet har foreslått at det innføres krav til bruk av automatiske vekter og veiesystemer ved mottak av fisk. Nå har de spurt vektleverandørene hva dette vil koste fiskemottakene. Brev til vektprodusenter viser at nye krav er vedtatt uten kunnskap om kostnader.

Publisert Sist oppdatert

Allerede tidlig i februar publiserte direktoratet en veileder om krav til vekter og automatiske veiesystemer til bruk ved landing av fisk. Lenge etter at veilederen er publisert, sender direktoratet 28. april en henvendelse til leverandører av veiesystemer for å finne ut hva de nye kravene vil koste fiskemottakene.

Det er Fiskeridirektoratet og Justervesenet som en oppfølgning av anbefalinger fra fiskerikontrollutvalget i rapporten «Framtidens fiskerikontroll NOU 2019:2) har fremmet forslag om nye krav. Blant annet skal det bli påbud om bruk av automatiske vekter og gjennomgående automatiske veiesystemer når det landes fisk. Vektene skal være koblet opp direkte til Fiskeridirektoratet.

Det er uttrykt bekymring for at nye krav til veiesystemer vil redusere antallet mottak. Det vil ramme de minste båtene. Illustrasjonsfoto Frode Adolfsen.

Fiskerinæringen er bekymret

Fra fiskerinæringen har det blitt uttrykt bekymring. Blant annet uttrykte Nordland Fiskarlag i oktober at de fryktet at mindre fiskemottak ikke ville ha ryggrad til å bære kostnadene ved kjøp av de nye vektene og veiesystemene. Resultatet kan bli færre mottak, noe som først og fremst vil ramme sjarker og mindre fartøy som er avhengig av å kunne levere lokalt.

I brevet sendt til ti vektprodusenter skriver direktoratet: Tiltaket innebærer at det etableres verifiserbar dokumentasjon om landet fisk, som igjen vil bidra til å sikre korrekt registrering av ressursuttaket og korrekt seddelføring av all landet fangst.

Dette vil også være en viktig milepæl i utviklingen av fiskerikontrollen. Riktig bruk av vektene og veiesystemene er videre avgjørende for tilliten til næringen.

I forbindelse med implementeringen av de nye kravene og prosessen frem mot dette, er det behov for en nærmere og oppdatert beregning av kostnader med hensyn til oppgradering av vekter og programvare for å kunne etterleve de nye kravene. Mange mottak vil nok i tillegg til investering i programvare for et automatisk veiesystem, også måtte investere i nye vekter for å kunne oppfylle kravene i trinn 1, skriver direktoratet.

Disse har mottatt brevet

Codeit AS

Maritech Systems

A Precia Molen Scandinavia AS

Scanvaegt AS

Scaleit AS

K2 Multipack AS

Extenso AS

Scala Norway AS

Marel Norge AS

Mettler Toledo AS

Dato satt før en vet kostnadene

I brevet forklarer også direktoratet videre saksgang: Fiskeridirektoratet foreslår i brev til Nærings- og Fiskeridepartementet 3. mars 2022 at første trinn i implementeringen, som er krav til automatisk vekt og lagring og overføring av veiedata, samt elektronisk overføring av veiedataene til seddel, trer i kraft 1. januar 2024.

Det foreslås videre at ikrafttredelsen av trinn 2 (krav til lagring og overføring av hendelser i veiesystemet) vedtas, men at det på nåværende tidspunkt ikke fastsettes en ikrafttredelsesdato.

Dette vil direktoratet vite

Vi ber med dette om et oppdatert kostnadsoverslag fra dere som aktuelle leverandører. Det vi i første omgang ønsker er en vurdering av utviklingskostnadene med hensyn til å kunne tilby nødvendig programvare og utstyr for implementering av trinn 1, herunder kostnadene den enkelte aktør må påberegne ved oppgradering av eksisterende vekter for å kunne etterfølge kravene til vekt og automatisk veiesystem, samt en oversikt over investeringskostnader for nyinnkjøp av ulike type vekter. I tillegg til dette ber vi om et kostnadsoverslag for installasjon og samsvarsvurdering/førstegangskontroll, skriver direktoratet.

Det er kjent at juks foregår i fiskeriene som i andre næringer. Nå skal kontrollen strammes inn ved automatiske veiing og vekter som rapporterer direkte til Fiskeridirektoratet. Foto Terje Engø

Selv om det bare er tidspunkt for ikrafttreden av de nye kravene som ikke er helt avklart, spør direktoratet produsentene om;

Hvor mye vil det koste for den enkelte aktør å:

- Oppgradere eksisterende automatisk vekter med funksjoner som gjør at dekan overføre veiedataene til veiesystemet.

- Investere i nye automatiske vekter for de aktørene som ikke har dette.

- Oppgradere ikke-automatiske vekter for de aktørene som kan benytte slike sammen med det automatiske veiesystemet.

Direktoratet ønsker også et anslag over hvor stor andel av de automatiske- og ikke-automatiske vektene benyttes til landing av fisk i dag hvor det er behov for oppgradering.