Gå til innhold

Makrellkvoten for 2022 endelig fastsatt: – Skuffende

KVOTEN KLAR: Årets makrellkvote er klar. Til høsten fortsetter forhandlingene mellom kyststatene om de framtidige makrellkvotene. (Arkivfoto)
KVOTEN KLAR: Årets makrellkvote er klar. Til høsten fortsetter forhandlingene mellom kyststatene om de framtidige makrellkvotene. (Arkivfoto)

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran har i dag fastsatt en norsk makrellkvote på 278 222 tonn. – Beklagelig at kyststatene ennå ikke har blitt enige.

Det melder Sildesalgslaget på sine nettsider. Kvoten representerer en nedgang på rundt 7 prosent sammenlignet med i fjor.

Forhandlingene fortsetter til høsten

Årets totalkvote tilsvarer anbefalt samlet fangst og er på 794 920 tonn.

– Det er beklagelig at kyststatene ennå ikke har blitt enige om en avtale om fordeling av makrellbestanden, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Forhandlingene mellom Norge, Storbritannia, EU, Færøyene, Island og Grønland om en ny fordelingsnøkkel fortsetter imidlertid for fullt til høsten med sikte på å komme fram til en løsning for 2023 og framover.

– I mangel av en kyststatsavtale har jeg fastsatt en nasjonal kvote for 2022 som tilsvarer 35 prosent av anbefalt samlet fangst. Denne kvoten er basert på vurderinger på makrellens reelle sonetilhørighet til farvannene under norsk jurisdiksjon – det vil si hvor mye av makrellen som oppholder seg i norske farvann, sier Skjæran.

Mer makrell i norske farvann

Makrellen har de siste årene vist en tydelig nordøstlig dreining i sin utbredelse, som innebærer at mer makrell nå befinner seg i norske farvann sammenlignet med 2014 da den forrige makrellavtalen ble inngått.

Bakgrunnen for situasjonen nå er at EU og Storbritannia ikke var interessert i en videreføring av kyststatsavtalen for makrell etter at Storbritannia forlot EU og ble ny selvstendig kyststat fra 2021. Det medførte at avtalen opphørte. Konsekvensen var Norge mistet retten til å fiske i Storbritannias farvann, og Norge ikke lenger er bundet av bestemmelser om eierandeler eller andre bestemmelser fra kyststatsavtalen som løp ut ved utgangen av 2020.

– Vi må imidlertid legge historien og gamle avtaler bak oss. Alle kyststatene har en felles interesse av å komme fram til fordelingsløsning, slik at vi kan få til en optimal forvaltning av denne viktige bestanden, sier fiskeri- og havministeren.

Mest lest