Gå til innhold
Slik kan en kanal gjennom Hopseide se ut Illustrasjon: Asplan Viak
Slik kan en kanal gjennom Hopseide se ut Illustrasjon: Asplan Viak

En mulighetsstudie gjennomført av Asplan Viak viser at det er mulig å bygge en kanal over Hopseidet på Nordkinnhalvøya. De anbefaler en videreføring med et forprosjekt. 

Ideen om å bygge en slik kanal er svært gammel. Et søk i Stortingets arkiver viser at saken er tatt opp flere ganger på 1800 tallet. Blant annet i 1865:

- Eidet er kun 2,000 alen bredt og dets gjennomskjæring, bemerker Havnedirektøren, vil være av stor viktighet navnlig for den større fiskerallmue, som følger Finnmarkfisket på dets sedvanlige gang østover til de vigtige fiskepladse på østkysten av Nordkyn. En stor mengde av de mindre båter, der ikke tør legge utenom Nordkyn, er nemlig nu hindret fra at søke til disse steder. Det har derfor oftere været på bane at anlægge en slepebane for båter over eidet, men denne foranstaltning kan etter forholdenes natur ikke ansees tilfredsstillende. 

I dokumentene kommer det frem at det kan koste så mye som 25 000 spesidaler å gjennomføre prosjektet, men daværende havnedirektør mener at prisen kan komme med i 16-17 000 spesidaler. 

Kartutsnitt fra Hopseidet. Kilde: Kartverket/Asplan Viak
Kartutsnitt fra Hopseidet. Kilde: Kartverket/Asplan Viak

- Havnedirektoren bemerker, at beløpet vistnok er stort, men at dets anvendelse på dette foretagende dog tør ansees for beføyet og hensiktsmessig, når det tas i betraktning, at det her gjelder store interesser og verdier og muligens besparelse av menneskeliv. 

Saken ble også tatt opp i 1869. 

Aktuell etter dødsulykke

I februar i år ble saken igjen aktuell da stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt (FrP) løftet saken i Stortinget med et skriftlig spørsmål til Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (AP). Bakgrunnen var den tragiske ulykken utenfor Gamvik der tidligere leder av Fiskarlaget, Reidar Nilsen og hans sønn omkom

Skjæran var på sin side lunken til ideen. 

- Innspill til tiltak som kan bidra til økt sikkerhet og trygghet for fiskere og andre som arbeider og ferdes på havet er viktige, og vil bli vurdert nærmere. Skipskanalen mellom Laksefjorden og Tanafjorden gjennom Hopseidet på Nordkinn er, som representanten Strifeldt nevner, et tiltak som det er naturlig at Kystverket ser nærmere på i utredningsarbeidet, skrev statsråden i sitt svar til Strifeldt.

Få opplysninger oom grunnforhold

I mulighetsstudien som Asplan Viak har gjennomført har de brukt fiskefartøyet «Thor Arild» som dimensjonerende fartøy. Fartøyet er en moderne fiskebåt bygget ved Skogsøy Båt i 2016. Båten er 15 meter lang, 6,6 meter bred, og stikker fullastet 3,8 meter dypt. Høyden på båten uten last er estimert til 10 meter.

Et av spørsmålene som Asplan Viak tar opp er opplysninger om grunnforholdene i Hopseidet og vannarealene rundt. Dette er det få opplysninger om, skriver utrederne i rapporten. 

- I forbindelse med planlegging av utbedring av RV 888 Bekkarfjord – Hopseidet langs Eidsfjorden inn mot Hopseidet, ble det utført grunnundersøkelser. Disse undersøkelsene indikerer at det er løse masser ned til ca. 5 meters dybde der dagens veitrase går. Vi har også vært i kontakt med en entreprenør (AF) som har gjort utdypningsarbeid (mudring) inn til Hopseidet. Entreprenøren beskriver massene i området som harde siltige masser.

Selve kanalen er ventet å bli ca 580 meter lang, men området som må mudres/utdypes er på 1680 meter. Totalt er det ventet at det kreves tiltak i ca 2260 meter. 

Eidet er kun 2,000 alen bredt og dets gjennomskjæring, bemerker Havnedirektøren, vil være av stor viktighet navnlig for den større fiskerallmue
Fra Stortingets behandling i 1865

Stor tidevannsforskjell

Også tidevannsproblematikken blir belyst i mulighetsstudien. Ved Hopseidet er det relativt stor forskjell mellom flo og fjære. 

- Tidevannet har en forskjell på over 2,5 meter, og dette må tas hensyn til ved dimensjonering av kanal, understreker Asplan Viak. 

Hvilken type kanal som skal lages vurderes også. I studien presenteres tre forskjellige løsninger: 

Kanalen kan bygges med dimensjonerende bredde på 12,6 meter, der veggen mot terreng er tilnærmet loddrett, og utført i stein eller betong. Denne løsningen vil bli relativt dyr, i tillegg til at det vil bli mye strøm gjennom kanalen.

En alternativ og antatt rimeligere metode er å grave bort massene fra dimensjonerende bredde mot terrenget i en stigning på 1:1,41 til man når overflate terreng. Dette er forholdsvis bratt, og det vil være behov for å sikre arealene mot erosjon med geonett eller lignende sikring. Kanalen vil med denne løsningen variere i bredde, og jo høyere terrenget er over vannflaten jo bredere vil kanalen bli gjennom terrenget.

Et siste alternativ er å la strømmen selv grave en kanal. Ideen er at en gravemaskin graver først en relativ liten grøft i Hopseidet. Etter det må tidevannsstrømning selv grave ut kanalen videre.

Skal kanalen bygges må det også bygges bro. Illustrasjon: Asplan Viak
Skal kanalen bygges må det også bygges bro. Illustrasjon: Asplan Viak

- Før dette alternativet kan være en seriøs mulighet trenges det detaljerte grunnundersøkelser rundt traseen. Hvis fastfjell ligger nært overflaten, eller det finnes for grove stein er dette ikke et realistisk alternativ, skriver Asplan Viak.

Må bygges bro

Bygges det en kanal må det også bygges en ny bro i området. Der finnes det også flere alternativer. Enten en bro som har en seilingshøyde på 12 meter, eller en bro som kan åpnes og lukkes. 

Det påpekes også at en kanal gjennom Hopseidet vil være et inngrep i naturen. I mulighetsstudien ser det ikke ut til at kanalen vil komme i konflikt med området med naturbeitemark, men vil ligge tett inntil området.

Konklusjonen fra Asplan Viak er at kanal gjennom Hopseidet nå videreføres i et forprosjekt.

- I forprosjektet må det inngå grunnundersøkelser for å få god oversikt over berg og masser i området, heter det. 

Mest lest