Mange risikokilder for torsk ved fremtidig oppdrettsvirksomhet

For å sikre bærekraft langs kysten, er det viktig at miljøbelastningen fra lakseoppdrett blir minimert. Og for å få det til, er det nødvendig med mye kunnskap om hvordan akvakultur kan påvirke de ville fiskebestandene langs kysten, slår forskerne fast.

Med forventninger om at den største oppdrettsveksten vil komme i Nord-Norge, som blant annet har mye urørt natur og en av verdens rikeste fiskeressurser i skreien, også store ressurser av kysttorsk, er konsekvensene fra oppdrett ekstra viktig. Havforskerne har med dette som bakgrunn, nå gransket hvordan nevnte fiskeressurser i fremtiden kan blir påvirket av lakseoppdrett.

Risikokilder fra oppdrett kan føre til endringer både i adferden, fysiologien og i overlevingen til torsken, slår forskerne fast. De syv viktigste kildene er at torsk av ulike årsaker blir trukket mot oppdrettsanlegg. Samtitid kan villtorsken også bli skremt bort fra slike anlegg og områder som følge av bråk og utslipp av kjemiske stoff knyttet til anleggsdriften.

Videre kan endret fettsyresammensetning i spillfôr som torsken spiser, ha en innvirkning. Det samme gjelder uønsket økt vekst som følge av disse utslippene. Lekkasjer fra kjemikalier ved avlusing og notimpregnering er andre risikofaktorer. Endring av tilgjengelige byttedyr for torsk, smittspredning av virus, bakterier og parasitter er de to sistnevnte risikokildene.

Havforskerne ser det som ekstra viktig å undersøke videre dette med spillfôr som risikokilde. Store mengde spillfôr, trolig 60.000-100.000 tonn per år, kan føre til at villfisk samler seg rundt oppdrettsanleggene, noe som kan endre samhandlingene og helheten i økosystemet, slår havforsker Thomas Bøhn fast.

Han påpeker også klimaendringene, som i våre farvann vil slå hardest inn lengst nord, kommer på toppen av disse risikokildene, og vil øke den samlede belastningen på torsken, slår Bøhn fast.