Torsk
Forskerne anbafaler bedre vern for kysttorsken.

Anbefaler vern av gytefelt for kysttorsk

Havforskerne har kartlagt fiske, oppdrett og industri på gytefelt fra Indre Tana til Ålesund – og anbefaler tiltak for å kutte i fisket lokalt.

Publisert

– Vi har kartlagt fiske og andre menneskelige aktiviteter nær gytefelt for kysttorsk, sier forsker Johanna Fall ved Havforskningsinstituttet (HI). 

 – Målet har vært å identifisere områder som kan egne seg som verneområder. Vi gir råd om hvor man bør redusere fisket eller begrense andre typer aktiviteter der hvor vi mener det er nødvendig. 

Hele listen over alle de 30 vurderte gyteområdene finner du her. 

Dagens verneområder: Finner liten effekt 

Kysttorsken er under press langs store deler av norskekysten. En større tiltakspakke blir nå innført for å styrke bestanden. 

Vern av gytefelt er ett slikt tiltak. Det er allerede innført lokalt, for å hjelpe sårbare bestander, eksempelvis i Oslofjorden og Borgundfjorden på Sunnmøre. 

Men så langt har man ikke målt de store effektene. 

Havforskerne mener det kan skyldes at tiltakene ikke har fått virke lenge nok, at ikke alle former for fiske er forbudt eller at de aktuelle gyteområdene som er vernet, bidrar lite til bestandene i nærområdet. 

– Derfor er det viktig å finne flere, nye områder hvor vi mener tiltak vil kunne ha effekt, sier Fall. 

– Vi mener vern av gytefelt er et tiltak som passer godt sammen med et annet tiltak som allerede er innført, nemlig økningen i minstemål. Når minstemålet blir høynet, rekker flere fisk å bli kjønnsmodne, og gytefeltsvern kan bidra til at flere av disse får gyte i fred.

Vern bør minimum være et fiskeforbud

Vern av gyteområder kan være så mangt. Tiltak kan variere fra veldig strenge til at bare enkelte aktiviteter er begrenset tidvis.

– Når man verner et gytefelt bør man stoppe alt fiske. Også turist- og fritidsfiske. Det er spesielt viktig sør for Vestfjorden i Nordland. Uttaket fra turist- og fritidsfiske gjerne kan være vel så stort som uttaket til kommersielt fiskeri i disse områdene, sier havforskeren. 

– Vi finner også at det er mye fiskeoppdrett i en del av disse områdene. Derfor mener vi det er viktig at forvaltningen ser det store bildet og bruker føre-var-prinsippet når det søkes om å øke produksjonen nær et gytefelt. 

Anbefaler kutt i Kvænangen

Et av gytefeltene forskerne har vurdert er Kvænangen i Troms. Det svært stor fiskeriaktivitet i området. De siste årene har det blitt tatt store fangster med kysttorsk her - både i gytetiden og på senhøsten. 

– Høstfisket er en konsekvens av at silden har kommet inn hit, og torsken følger etter. Til sammen blir det et høyt fiskepress i Kvænangen. Vi tilrår at fisket blir redusert kraftig i gytetiden på selve gytefeltet, og gjerne i større deler av området her. 

– I vårt kvoteråd anbefaler vi at fangsten av kysttorsk i Nord-Norge kuttes med 40 prosent. Siden det fiskes mye kysttorsk i Kvænangen vil mindre fiske her gagne hele bestanden, sier Johanna Fall.

Ingen tegn til gjenoppbygging i Borgundfjorden 

Ganske mange kilometer sørover fra Kvænangen ligger Borgundfjorden i Møre og Romsdal. Her har gytefeltet allerede vært vernet i fjorten år, men resultatene er ikke oppløftende. 

 – Det ser ut til at vernet, i beste fall, har hindret en videre nedgang. Men det er ikke tegn til gjenoppbygging. Et økende fritidsfiske i verneområdet og et åpent fiske utenfor verneområdet kan ha bremset effekten av vern her, forklarer havforskeren. 

Derfor foreslår Havforskningsinstituttet flere tiltak, som å begrense fritidsfisket, starte verneperioden tidligere på året og å endre på fjordlinjereguleringen i et større område fra Sunnfjord til Kristiansund i vårhalvåret. 

– Dette er bare første steg for å forstå hva som funker og ikke 

Den rykende ferske rapporten beskrives av forskerne som et første steg på veien mot mer kunnskap om effekter av vern. 

– Vi har nå kartlagt den menneskelige aktiviteten i områder som kan egne seg for vern. Men skal vi evaluere effektene av vern, må vi ha en langsiktig overvåkning der vi kan sammenligne områder som blir vernet med sammenlignbare områder som ikke blir vernet.