I harnisk over Brosme-forslag

- Dersom man innfører dette forslaget, vil det stoppe det meste av fiske langs kysten andre halvår. Så enkelt er det. En slik regulering er ikke forenelig med linedrift, spesielt ikke på høsten. Industriaktører melder at de vil måtte stenge på høsten på grunn av råstoffmangel som følge av dette. Vi ser heller ingen grunn til å ikke ha et åpent fiske etter lange, og heller sette begrensninger utover året. Det sier leder i Norges Kystfiskarlag, Tom Vegar Kiil.

Kystfiskarlaget har tidligere påpekt hvordan det vil være umulig for lineflåten å holde seg innenfor den tillatte prosenten – samtidig har Kystfiskarlaget ment at kystflåten burde tildeles en langt større andel av totalkvoten enn det er lagt opp til.

- Vi foreslo en fordeling på 60% av brosmekvoten til kystflåten og 40% til havfiskeflåten i tillegg til økt andel av langekvoten. Dette begrunnet vi blant annet med at havfiskeflåten har anledning til å fiske i utenlandske soner, samt at vi mener kyst- og havfiskeflåten fisker på to forskjellige arealer og bestander. Det er ingenting som tyder på at den kystnære brosmebestanden er i fare for å overfiskes, langt derifra, sier Kiil.

Myndighetene valgte likevel å gå for forslaget til Norges Fiskarlag, der kvoten fordeles med 63% til havfiskeflåten og 36% til kystflåten. I tillegg foreslår de nå bifangstbegrensninger som i praksis vil stoppe alt fiskeri for den minste flåten – med påfølgende konsekvenser for industrien. Når kvotene på andre arter går ned, særlig torskekvotene, vil bifangstandelen av brosma og lange automatisk øke. Fiskepresset vil måtte øke på de få bankene det ikke er mye brosme, noe det ikke er kapasitet til.

Kystfiskarlaget har de siste månedene jobbet hardt for å få myndighetene til å forstå konsekvensene av reguleringene. Både fiskere og industriaktører tar kontakt med oss og uttrykker stor frustrasjon over det som innføres, forteller Kiil:

- Det er jo en klar fiskeripolitisk målsetning at vi ønsker mer helårlig fiske på andre arter enn bare torsk for å bidra med råstoff til industrien. Det har vært gjentatt utallige ganger av diverse statsråder, utredninger og rapporter. Likevel velger man altså her å sette en full stopper for det fiskeriet som i høyest grad bidrar til disse målsetningene. Det er ikke til å forstå.

Kiil forteller at saken har opptatt organisasjonen sterkt siden de første reguleringsforslagene kom i høst:

- Vi jobber for fullt med denne saken nå og kommer på ingen måte til å slå oss til ro med det som er foreslått. Vi har allerede hatt møte med fiskeriministeren om saken og forventer nye møter, nå sammen med flere industriaktører, der vi vil understreke hvor feilslått dette opplegget faktisk er. Målet er at kystflåten skal ha en større andel av kaka, slik at bifangstproblematikk ikke stopper og skaper begrensninger i fisket, slik for eksempel fredningen av uer har gjort for den minste flåten. Der ser vi at kystflåtens effektivitet og volum på særlig sei har vært rammet. Nå har vi det samme problemet med brosme og er i praksis sjakk-matt som følge av ufornuftig ressursfordeling.