Moderne oppdrettsanlegg legger stadig mer beslag på arealer. Foto Terje Engø

Voldsom økning i areal beslaglagt av oppdrettsanlegg

I Norge er området hver oppdrettslokalitet bruker mer enn doblet i løpet av de siste 15 årene, opplyser Havforskningsinstituttet. I en artikkel på instituttets nettside beskrives det hvordan oppdrettsanlegg legger beslag på stadig større areal.

Publisert Sist oppdatert

Ved hjelp av satellittbilder har forskere fra HI og Universitetet i Melbourne i Australia kartlagt merdutseende, plassering og størrelse på fiskeoppdrettsanlegg i sjø fra 2005 til 2020. Undersøkelsene er gjennomført i de største fiskeoppdrettsnasjonene, med mål om å følge og sammenligne utviklingen over tid.

I Norge ble størrelsen på 200 tilfeldige lokaliteter undersøkt i 2020 og sammenlignet med 30 lokaliteter i 2005.

Anleggenes størrelse viser store økninger

– Gjennomsnittlig antall merder per anlegg har holdt seg likt i områdene som er kartlagt, men størrelsen på selve merdene og avstanden mellom dem har økt betraktelig. Det resulterer i store økninger i anleggenes totale størrelse, sier forsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet.

Det blir stadig færre kompakte stålanlegg. Store merder har dekket stadig større områder langs kysten. Foto Terje Engø

Det er grunn til å tro at rapporten vil skape debatt i fiskerikretser. Mange steder har oppdrettsanlegg blitt beskyldt for å begrense mulighetene til både yrkesfiske og fritidsfiske. Anleggene har også blitt mistenkt for å forårsake skader på bestandene av reker og andre krepsdyr. Samtidig er de store moderne anleggene avhengig av kraftigere fortøyninger.

Størst økning i Norge

Norge står for den største økningen i totalareal som benyttes ved hver oppdrettslokalitet i perioden, med 221 prosent, tett etterfulgt av Færøyene.  Andre land som Chile og Skottland hadde en mer moderat økning, på mellom 30 til 80 prosent.

– Når oppdrettsanleggene blir større produserer de mer utslipp, enkelt sagt mer fiskebæsj. Samtidig ser vi at anleggene flyttes noe lengre fra land og at merdene plasseres på mer utsatte steder med mer bølger og strøm. Det gjør at bæsjen spres mer og fordeles over et havmiljø med større evne til å omsette tilførte næringssalter og organisk materiale, forklarer Oppedal i artikkelen instituttet har publisert.

Gjennomsnittet for norske anlegg i 2020 er sju merder på 43 meter i bredde/diameter og 520 meter fra land. I 2005 var antall merder det samme, men størrelsen var mindre og nærmere land. Da var merdene 23 meter i bredde/diameter og 460 m fra land.