Politiet kritiserer Fiskeridirektoratet for mangelfulle anmeldelser

I en epost til direktorat skriver Haugen at hun har til påtalebehandling en del saker om krabbe/hummerfiske utenfor kysten av Østfold. Anmeldelser av saker kommer fra Kystverket og Fiskeridirektoratet.

- Det er en del uklarheter i flere av anmeldelsene, og noen problemstillinger går igjen. Dersom dette kunne oppklares hadde det vært fint. E-posten skrives imidlertid først og fremst med tanke på fremtidige anmeldelser og viktigheten av hvordan disse utformes og dokumenteres.

Kontaktinformasjon.

Med tanke på senere anmeldelser er det viktig at det formidles til aktuelle deler av organisasjonene deres at utfyllende og presis utforming av anmeldelser er viktig. Politiet har begrenset med ressurser til å etterforske saker som dette, så mangler i anmeldelser vil ofte kunne føre til at saker henlegges av kapasitetsårsaker.

Det er også viktig at anmeldelser har alle relevante vedlegg, typisk bilder, som dokumenterer det straffbare forholdet som anmeldes. Politiet har en plikt til å foreta en selvstendig vurdering av om det er begått noe straffbart, og behøver derfor tilgang til bakgrunnsmaterialet.

For tilfeller hvor det allikevel oppstår spørsmål til saken, er det fint om anmeldelsesdokumentene inneholder en e-postadresse og et telefonnummer hvor etterforsker eller jurist kan henvende seg med spørsmål om de konkrete sakene på en enkel måte.

Hummerteiner eller krabbeteiner?

I flere av sakene oppstår det spørsmål om det som har vært funnet av fangstredskaper er hummerteiner eller krabbeteiner. Dette må bestemmes for å avgjøre om teinene har lovlig fluktåpning eller ikke, ettersom kravet til fluktåpning er 80 millimeter for krabbeteiner og 60 millimeter for hummerteiner, skriver Haugen.

I en sak fra Kystverkets sak er mistenkte anmeldt for hummerfiske med en teine i
fredningstiden for hummer. Han er samtidig anmeldt for at denne samme teinen har en fluktåpning som er mindre enn 80 millimeter, noe som er kravet for åpning i en krabbeteine.

Spørsmålet for meg som påtalejurist, skriver Haugen, er i denne saken hvordan det avgjøres om den beslaglagte teinen er en krabbe- eller hummerteine, og med det hvilken regel som er brutt?

En sak fra Fiskeridirektoratets reiser en tilsvarende problemstilling. Det anmeldes der for tre taskekrabbeteiner med fluktåpning 60 millimeter som således er ulovlig. Når mistenkte avhøres av politiet sier han at han kun har fisket med hummerteiner. Hvordan kan Fiskeridirektoratet, og i neste omgang politiet, avgjøre om de aktuelle teinene er hummerteiner eller krabbeteiner?

Dette er en typisk problemstilling, og det er således viktig at det påpekes hva som gjør at en teine vurderes som det ene eller det andre, og at dette vises på bilder vedlagt anmeldelsen eller dokumenteres på annen måte.

Hva skal til for at en åpning i en teine er eller ikke er en "fluktåpning"?

I en annen av Fiskeridirektoratets saker er det blant annet anmeldt for mangel på fluktåpning i teiner. Bildene av teinene i saken viser imidlertid at disse har åpninger. I denne saken oppstår spørsmålet om hva som kreves for at en åpning i en teine skal kvalifisere som en "fluktåpning"?

Råtnetråd?

I en del saker anmeldes det for manglende råtnetråd i teinene uten at det vises til bilder eller annet i saken. Kan det tas bilder av en teine med en påpekning av hvor det skulle vært en råtnetråd, men at slik mangler? Eller finnes det andre måter å dokumentere dette på, spør Haugen.

Som vist til over er det problematisk for politiet å motta saker med påstander om straffbare forhold uten at dette er dokumentert på noe vis. Dette blir særlig vanskelig i de tilfellene mistenkte i avhør benekter at det har skjedd noe galt, og saken vil i slike tilfeller av kapasitetsårsaker gjerne henlegges uten videre etterforskning.

Kystmagasinet har gått gjennom en lang rekke responser fra Politiet på anmeldelser koblet til ulovlig redskap. Vi har tidligere også skrevet om 19 saker hvor Fiskeridirektoratet anmeldte brudd på redskapsbestemmelser ved kontroller på Frøya i august 2017, har lensmannskontoret fortsatt ikke avsluttet sakene. I ni av sakene er redskapene sin eier kjent. Totalt ble det i løpet av et par dager beslaglagt 99 teiner og en ruse.

Sakene dreide seg i hovedsak om feil med fluktåpninger samt feil eller ingen merking. I de fleste tilfeller er også teinene merket feil eller umerket. Når det det oppdages umerkede redskaper i sjøen vil politiet sjelden bruke tid på å etterforske for å finne eieren av utstyret. Men i de tilfeller redskapen er merket med navn er det en forholdsvis enkel etterforskning.