Verdirekord for sjømateksporten i 2025

Dette er som nevnt rekord i verdi, og det tilsvarer 38 millioner måltider hver eneste dag - året rundt. Verdiøkningen er på 6,4 milliarder kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med 2024, melder Norges sjømatråd i sin nyeste rapport for sjømateksporten.

- 2025 var et krevende sjømatår, med lavere kvoter og fangster til prisrekorder for alle våre viktigste villfangede arter. Året kjennetegnes også av en kraftig volumvekst for laks. Til tross for en betydelig lavere laksepris, ble det et verdimessig rekordår for norsk sjømateksport, sier administrerende direktør for Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Imponerende verdirekord

– Verdirekorden er imponerende i et år preget av økt uro i verdenshandelen. Det sier mye om sjømatnæringens sterke konkurransekraft internasjonalt. Regjeringen er opptatt av å styrke markedsadgangen for sjømatnæringen og vil fortsette å prioritere dette arbeidet i det nye året, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Amerikanske tollsatser skapte støy og uro

De største markedene for norsk sjømateksport i 2025 var Polen, USA og Kina. I 2025 gikk 9 prosent av den norske sjømateksporten til USA. Det er den høyeste andelen siden 1989. I april og august skrudde imidlertid USA opp tollsatsen for norsk sjømat, og den er i dag 15 prosent eller høyere på alle produkter.

- Norge solgte i fjor sjømat til mer enn 150 land, så vi er helt avhengig av god markedsadgang og effektiv vareflyt. USAs nye tollsatser skapte mye støy og uro for norsk sjømateksport. Fra å være et marked med rekordvekst og en nesten umettelig appetitt på laks og krabbe fra Norge i første halvdel av 2025, ble USA-handelen utover året preget av toll, en svekket dollar og en svakere utvikling, sier Chramer.

Kvartalsutviklingen til USA i fjor

• Første kvartal startet med en økning i eksportverdien på 55 prosent sammenlignet med første kvartal året før.
• I andre kvartal vokste eksportverdien til USA med 20 prosent sammenlignet med året før. Etter første halvår lå landet an til å bli vårt største sjømatmarked for aller første gang.
• I tredje kvartal var veksten redusert til 6 prosent sammenlignet med året før
• I fjerde kvartal falt eksportverdien til USA med 1 prosent sammenlignet med året før.

Fortsatt stort potensial

- USA er verdens soleklart største marked for konsum av laks og har over tid vært et av våre største vekstmarkeder, også i 2025. Det er svært viktig for norsk sjømat, og potensialet for videre vekst er fortsatt stort, sier Christian Chramer.

Det var det europeiske markedet som kjøpte mest norsk sjømat i fjor. For 12. året på rad var Polen størst, men den totale verdiandelen som vi eksporterte til Europa falt fra 67 prosent til 63 prosent.

- Polen er et viktig videreforedlingsmarked, men vi ser at konsumet av norsk laks har økt betydelig der i de siste årene, sier Christian Chramer.

Størst verdivekst til Kina

Kina hadde størst verdivekst i 2025, med en økning i eksportverdi på 2,9 milliarder kroner, eller 31 prosent, sammenlignet med året før. Landet kjøpte norsk sjømat for totalt 12,3 milliarder kroner og gikk fra å være vårt sjette største marked i 2024 til vårt tredje største marked i 2025.

- Takket være økt netthandel, bedre distribusjonskanaler og en kraftig vekst i laksekonsumet ble Kina en vekstmotor for den norske sjømateksporten i 2025, sier Chramer.

Norge har aldri eksportert mer sjømat til Kina, målt i verdi, enn i fjor. Veksten var spesielt stor for laks, reker, uer og blåkveite.

- Laksevolumet til Kina var i fjor dobbelt så høyt som året før. Det skyldes en kraftig etterspørselsvekst, prisfall og at kineserne ikke lenger bare kjøper stor laks over seks kilo, men også i mindre størrelser, forklarer Christian Chramer.

Har økt med 100 milliarder siden 2015

Norsk sjømateksport har hatt en eventyrlig utvikling de siste årene. I 2015 var eksportverdien på 74,5 milliarder kroner, noe som betyr en vekst på over 100 milliarder kroner på 10 år.

- Økningen i sjømateksporten i 2025 er imidlertid moderat for andre år på rad. Etter en kraftig vekst i eksportverdien i kjølvannet av koronapandemien fra 2021 til 2023, har vi både i 2024 og 2025 hatt en vekst som knapt overstiger den generelle prisveksten i Norge, sier Christian Chramer, som belyser dette ved å peke på faktorer som store kvotereduksjoner og høy prisvekst, svak prisutvikling for laks og nye amerikanske tollsatser.

Krevende tider for landindustrien

- Til tross for at det i 2025 ble satt ny eksportrekord, er bakteppet langt mer krevende og dystert enn på samme tid i fjor. Den sterke prisveksten på spesielt torsk og makrell har vært utfordrende for landindustrien. De som skal bearbeide fisk og skape arbeidsplasser langs kysten, har nå lavere volum av villfisk tilgjengelig og møter en svært tøff økonomisk hverdag, forklarer Chramer.

Ingen valutaeffekt

De siste årene har den norske kronen vært svak, målt mot våre viktigste handelsvalutaer som euro og dollar. Det har gjort norsk sjømat billigere å handle i markedene.

- I 2025 styrket kronen seg mot dollar og flere viktige asiatiske valutaer, mens euroen var omtrent uendret sammenlignet med året før. Dermed hadde vi i 2025 ingen drahjelp fra valutaen, sier Christian Chramer.

Her er de 10 største markedene målt i verdi

1. Polen: 19,1 milliarder kroner (+6%)
2. USA: 15,8 milliarder kroner (+19%)
3. Kina: 12,3 milliarder kroner (+31%)
4. Danmark: 10,9 milliarder kroner (-20%)
5. Nederland: 10,8 milliarder kroner (-3%)
6. Frankrike: 10,5 milliarder kroner (0%)
7. Storbritannia: 9,8 milliarder kroner (+11%)
8. Spania: 9,1 milliarder kroner (+3%)
9. Italia: 7,0 milliarder kroner (-5%)
10. Portugal: 6,1 milliarder kroner (+16%)

Her er de 10 største vekstmarkedene målt i verdi

1. Kina: + 2,9 milliarder kroner (+30,9 %)
2. USA: + 2,5 milliarder kroner (+19,1 %)
3. Polen: + 1 milliard kroner (+5,8 %)
4. Storbritannia: + 935 millioner kroner (+10,5 %)
5. Portugal: + 859 millioner kroner (+16,3 %)
6. Vietnam: + 537 millioner kroner (+20,2 %)
7. Thailand: + 498 millioner kroner (+16,3 %)
8. Spania: + 253 millioner kroner (+2,9 %)
9. Irland: + 219 millioner kroner (+31 %)
10. Sverige: + 213 millioner kroner (+4,7 %)

Her er de 10 største artene målt i verdi

1. Laks: 124,7 milliarder kroner (+2%)
2. Torsk: 12,7 milliarder kroner (+9%)
3. Makrell: 8,5 milliarder kroner (+2%)
4. Ørret: 7,4 milliarder kroner (+10%)
5. Sei: 4,3 milliarder kroner (+16%)
6. Sild: 4,2 milliarder kroner (+0%)
7. Hyse: 2,3 milliarder kroner (+36%)
8. Reker: 1,8 milliarder kroner (+12%)
9. Snøkrabbe: 1,6 milliarder kroner (+127%)
10. Kongekrabbe: 1,2 milliarder kroner (+46%)

Kvartalsutviklingen i 2025 målt i verdi

• Første kvartal: 44,3 milliarder kroner (+9,3%)
• Andre kvartal: 40,9 milliarder kroner (+2,1%)
• Tredje kvartal: 45,8 milliarder kroner (+4%)
• Fjerde kvartal: 50,6 milliarder kroner (+0%)

Utviklingen for havbruk

• Havbruk utgjør 73 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 54 prosent
• I 2025 eksporterte Norge 1,5 millioner tonn sjømat fra havbruk
• Verdien var 133,4 milliarder kroner
• Det er en vekst i volum på 13,1 prosent
• Verdien økte med 3,2 milliarder kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med 2024

Utviklingen for fiskeri

• Fiskeri utgjør 27 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 46 prosent
• I 2025 eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat fra fiskeri
• Verdien var 48,1 milliarder kroner
• Volumet falt med 12,5 prosent
• Verdien økte med 3,2 milliarder kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med 2024

Sjømateksporten i desember endte slik

• Eksportverdien i desember endte på 16,1 milliarder kroner
• Det er en økning på 1,1 milliarder kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor

Sterk volumvekst for laks

• Norge eksporterte 1 414 909 tonn laks til en verdi av 124,7 milliarder kroner i 2025
• Verdien økte med 2,2 milliarder kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med året før
• Det er en vekst i volum på 13 prosent
• Polen, USA og Frankrike var de største markedene for laks i fjor

Det er rekordhøy eksportverdi for laks, 2,2 milliarder kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2024.

- Gunstige produksjonsforhold, med blant annet høye sjøtemperaturer, ga en sterk vekst i produksjonen i 2025. I tillegg til at totalvolumet økte, økte også gjennomsnittsstørrelsen på fisken. Det ga en vridning i eksporten mot markeder som ønsker stor fisk, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.