Marin forsøpling - Fiskerinæringens rolle

In The Same Boat

Rolf-Ørjan Høgset er styreleder og en av grunnleggerne av In The Same Boat. Siden 2017 har han vært heltids engasjert i kampen mot plast i havet og bygget opp det som i dag er en av verdens største og mest effektive aktører innen profesjonell opprydding i strandsonen.

Stiftelsen In The Same Boat opplyser at de idag rydder 70% av Norges kystlinje og 10% av verdens kystlinje, og er blant verdens mest populære frivillige tiltak med opp mot 10 000 søkere pr. år.

I en kronikk av Hanna Bauge, kommunikasjonsrådgiver i Fiskebåt, publisert i Kystmagasinet 26. juni, kommer Bauge med en rekke påstander som etter vår mening gir et feilaktig bilde av fiskerinæringens rolle i forhold til marin forsøpling langs Norges kyst.

Bakgrunnen for kronikken var en sak om Handelens Miljøfond hos Nettavisen.

Rydding av trålkuler i strandsonen i Finnmark. Hittil i år er det funnet mer enn 2000 kuler i områder rundt Båtsfjord og Gamvik.

Vi tar for oss påstandene fra Bauges kronikk systematisk:

Bauge: “Selv om en stor andel av forsøplingen langs norskekysten kommer med kyststrømmen, så stammer fortsatt mye fra norske kilder.”

Fakta: Det er feil eller i beste fall svært upresist at en stor andel av forsøplingen langs norskekysten kommer med “kyststrømmen”. Ifølge en omfattende årelang undersøkelse fra Mepex kommer 77% av den identifiserbare forsøplingen langs Norges kyst fra norske kilder.

Vår erfaring, etter å ha ryddet kystlinjen fra Egersund til Kirkenes over 10 år, og fjernet mer enn 2000 tonn plast i strandsonen, er at det aller meste kommer fra Norge. 

Noe kommer fra våre nærmeste naboer rundt Nordsjøen (Skottland, Island, Færøyene), mens vi en sjelden gang er så heldige å finne noe som har kommet fra land lengre sør i Europa.

En stor mengde kortreiste flaskeposter er et artig og visuelt bevis på hvor kort søpla faktisk reiser.  Vi kan ikke skylde på andre – søpla langs Norges kyst er først og fremst norsk, og vi synes det er ugreit at noen fortsatt prøver å få det til å høres ut som noe annet.

Bauge: “En betydelig del av plastposeavgiften fra Handelens Miljøfond går til kyst- og strandrydding, både fra husholdninger, landbruk, industri, skipstrafikk, oppdrett og fiskeri. Fiskerinæringen tar imidlertid også del i denne opprydningen, gjennom praktisk arbeid og finansiering. “

Fakta 1: Fiskerinæringen dekker ikke oppryddingen, hverken av sin egen forsøpling eller noen andres. Vi har i de 10 årene vi har drevet kun fått økonomisk hjelp fra EN stor fiskebåt – Einar Erlend. 

Fakta 2: Bauge nevner mange andre kilder til forsøpling, kanskje for å bagatellisere fiskerinæringens bidrag til plast i havet. Det hun utelater, er at i de mest forsøplede delene av Norges kyst, dvs. Nordland, Troms og Finnmark, kommer nå mer enn 80% av forsøplingen nettopp fra fiskerinæringen. 

Hun utelater også at havbruk gjennom omfattende tiltak har halvert sin andel fra 10% til 5% gjennom det siste tiåret. I pressområdene i Finnmark øker samtidig fiskerinæringens andel.

Hauge ser ut til å ha glemt at hele bakgrunnen for hennes egen kronikk er at Handelens Miljøfond skal halvere sin finansiering av profesjonell storskala opprydding, fordi de ikke lenger vil ta kostnadene for sjømatnæringen. 

Bauge: “Den norske fiskeflåten betaler mer enn 100 millioner kroner i året til forskning og utvikling, hvor det har vært gjennomført en rekke prosjekter for å redusere den marine forsøplingen fra fiskerinæringen. “

Spørsmål til Bauge:  Hvor stor del av disse pengene har faktisk gått til forskning for å redusere marin forsøpling?  Vi har tilgode å se ny teknologi eller nye metoder som bidrar til redusert forsøpling.  Det finnes teknologi som gjør det enklere å spore opp tapt utstyr, men dette er utviklet av produsentene selv, for egen regning, og det er i svært liten grad tatt i bruk.

Bauge: “Flere titalls millioner kroner benyttes til opprydding av tapte fiskeredskaper gjennom Fiskeridirektoratets årlige havgående opprenskningstokt, samt deres opprydding i kyst- og fjordområder med egne fartøy.”

Fakta: Vi har hverken sett eller hørt noe om at Fiskeridirektoratet bidrar til å fjerne søppel fra strandsonen. Tiltakene som gjennomføres av Fiskeridirektoratet er først og fremst rydding av tapt redskap fra innrapporterte posisjoner og også en del dregging i belastede områder. Det gjøres så vidt vi vet ingen opprydding av alt det som lander i strandsonen. 

Det er etter norsk lov forbudt å forsøple og forurense, og forurenser er pliktig å dekke kostnadene og rydde opp etter seg. At det brukes ressurser på dette er enkelt og greit en bekreftelse på problemet, og samtidig at innsatsen ikke er stor nok – bare en brøkdel av det tapte utstyret blir fisket opp. 

Bauge: “Den havgående fiskeflåten har bidratt til opprydding (…) 120 fartøy har deltatt i Fishing for Litter og samlet inn 1700 tonn fra norske havområder.”

Fakta: Fishing for Litter handler ikke om fartøy som har gjort en dedikert innsats for å samle opp søppel. Fishing for Litter har vært en ordning der forsøplingen man har fisket opp som bifangst under normalt fiske, har vært mulig å levere gratis i utvalgte havner, i stedet for å kaste det tilbake på sjøen igjen.

Dessverre er det bare noen havner som har hatt dette tilbudet, og en liten andel av fartøyene. Vi har informasjon om at enkelte båter har vært tvunget til å kaste oppfisket forsøpling tilbake på havet, fordi fiskerne har blitt stående med store kostnader og mye arbeid med forskriftsmessig innlevering når de har tatt oppfisket avfall med til land.

Bauge: “Produsentansvarsordningen vil fra 2027 dekke innlevering av oppfisket avfall på næringens regning.”

Fakta: I den norske versjonen av produsentansvarsordningen gjelder innlevering av avfall kun det som er fisket opp fra havet. Ordningen erstatter i stor grad Fishing for Litter – men det er i Norge laget et tydelig skille slik at alt det som reker i land i strandsonen er utelatt fra ordningen.

Det betyr at alt det som ryddes av frivilligheten eller aktører som In The Same Boat, selv om kilden er den samme, må betales av den som gjennomfører ryddingen selv.

Spørsmålet vi vil rette til Bauge er enkelt – Hvem er det Bauge mener skal ta regningen for jobben vi gjør - eller mener hun rett og slett at vi skal la søpla ligge?

Det vil ikke komme revolusjonerende løsninger som stanser forsøpling fra fiskerinæringen de nærmeste årene. Utstyret som brukes er av plast, og man vil fortsatt være utsatt for uhell som gjør at utstyr slites eller blåses på havet, selv om alle som jobber på havet gjør sitt aller beste for å unngå det. 

Vi må fortsette å rydde i mange tiår fremover - og kostnadene må dekkes.

Det har vært mange hyggelige møter med Hanna Bauge fra Fiskebåt, og de andre interesseforeningene for fiskerinæringen, helt siden vi etablerte In The Same Boat i 2017.  

Målet har vært å ha en god og konstruktiv dialog, men de gode samtalene har ikke ført til noen form for innsats eller drahjelp fra de store aktørene i fiskerinæringen - Vi står fortsatt alene i kampen og er avhengig av godvilje og støtte fra andre enn fiskerinæringen, for å rydde fiskeutstyret som lander i strandsonen.

Vi har for lengst tilbudt næringen å være med på et spleiselag, som er så rimelig for hver enkelt aktør, at det ikke finnes noe økonomisk argument for å la være å delta;  Det som skal til for å håndtere fiskerinæringens forsøpling vil knapt være merkbart på bunnlinjen til fiskeriene.

I stedet for å være kjent som den største kilden til forsøplingen på kysten, har fiskerinæringen mulighet til å være en del av løsningen, gjennom å ta sin forholdsmessige andel av kostnaden med å rydde opp, og ved å fortsette å jobbe med teknologi, kunnskap og holdninger.

Nå har vi ryddet fiskerinæringens forsøpling i 10 år – vi er i praksis en del av fiskerinæringens verdikjede. Det er på høy tid at de store rederiene også er med på spleisen, og vi ser frem til å få flere med på laget. Vi blir dypt skuffet om de svikter oss og fremtidens generasjoner.

Sammen kan vi holde kysten ren og frisk. De som deltar vil ikke lenger være kjernen av problemet, men kan heller være stolte av å være en del av løsningen, i havnasjonen Norge, verdens mest ansvarlige og bærekraftige fiskerinasjon.