Royal Greenland opererer en stor flåte med reketrålere, og de er aktive i andre fiskerier etter torsk, blåkveite og snøkrabbe. Dette er tråleren «Sisimiut». Foto Royal Greenland.

Fiskerigigant med historisk høyt overskudd

Fiskerikonsernet Royal Greenland hadde rekordår i 2021. Det grønlandske selskapet har utviklet seg fra fiske etter reker til å bli en global aktør også innen hvitfisk og snøkrabbe. De markedsfører også norsk snøkrabbe internasjonalt.

Publisert Sist oppdatert

Til tross for coronapandemien og usikre forsyningskjeder, fikk selskapet en omsetning på 5,6 milliarder danske kroner, tilsvarende cirka 7,7 milliarder norske kroner. Ordinært resultat før skatt ble 326 millioner danske kroner, tilsvarende cirka 477 millioner norske kroner.

Allerede i 2020 besluttet konsernet å følge allerede vedtatte budsjetter og planer tross de utfordringer som pandemien skapte. Administrerende direktør Mikael Thinghuus mener disse beslutningene og denne strategien som ble valgt i pandemiens begynnelse, er årsak til resultatene.

Royal Greenland er en stor internasjonal aktør i snøkrabbemarkedet. Odd-Børre Humborstad, Havforskningsinstituttet

God utvikling i Nord-Amerika

Selskapet opplyser at de har opplevd en god utvikling for i markedet for snøkrabbe og grønlandsreker i Nord-Amerika. Samtidig er det grønlandske selskapet bekymret over stigende energi- og råvarepriser, samt etterdønningene av pandemien og Brexit-avtalen. De forventer også at krigen mellom Russland og Europa kan ha en viss innvirkning på rekeprisene. To prosent av konsernets omsetning innen segmentet reker er eksport til Russland.

Royal Greenland var viktig i finansieringen av snåkrabbebåten Arctic Opilio.

Lån til norsk snøkrabbebåt gransket

Royal Greenland var i Fiskeridirektoratets søkelys i fjor etter at tidligere fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) ba om at deres forhold til at norsk snøkrabberederi ble gransket.. Årsaken var at Royal Greenland hadde gitt flere titallsmillioner i lån til Tromsørederiet Maniitsoq AS som driver snøkrabbebåten «Arctic Opilio». Det var var mistanke om at deltakerloven ble omgått ved at lån gitt av Royal Greenland, i realiteten ble ansett som egenkapital. Et utenlandsk selskap kan ikke eie mer enn 40 prosent i et norsk fiskefartøy. Dette er en regel som ikke kan omgås ved å sørge for kontroll over rederiet gjennom låneavtaler eller aksjonæravtaler.

Det ble til slutt ikke påvist noen ulovligheter i låneavtalene mellom Royal Greenland og Maniitsoq AS.