Står dårlig til med flere fiskebestander

I toppåret 2013 var den samlede biomassen av de norske fiskebestandene omtrent 35 millioner tonn. Tilsvarende tall for 2025 var rundt 17 millioner tonn, noe som er det laveste nivået forskerne har målt i hele denne tidsperioden. Det betyr at biomassen av fiskeressursene i havet er nær halvert siden 2013, slår HI fast i sin ressursoversikt.

Fallet i biomasse har sammenheng med at flere av de 46 bestandene som ressursoversikten vurderer, sliter. Denne oversikt viser nedgang i rekrutteringen hos flere av de kommersielt viktigste bestandene, noe som også kan leses ut fra kvoterådene de siste årene, skriver Havforskningsinstituttet.

HI nevner for eksempel skreien (nordøstarktisk torsk), hvor bestanden har gått nedover siden det nevnte toppåret. Nå er bestanden mellom føre-var-nivå og kritisk nivå. Hovedårsaken er svikt i rekrutteringen, noe som vil si at ungfisk ikke vokser opp. De siste årene har det også blitt fisket mer skrei enn det forskerne har anbefalt.

Som de fleste har fått med seg står det også dårlig til med makrellen, hvor bestanden er poå et kritisk nivå. Gytebestanden har gått fra nesten 13 millioner tonn i 2014 til 2,7 millioner tonn i 2025. Når gytebestanden kommer under tre millioner tonn, forventer havforskerne at makrellen får redusert evne til å lage sterke, nye årsklasser, blir det slått fast i ressursoversikten fra HI.

Når det gjelder andre pelagiske arter, som kolmule og NVG-sild er situasjonen den at for førstnevnte er både rekruttering og samlet biomasse i våre havområder, god, mens fisketrykket er for høyt. Når det gjelder silden er tilstanden middels god for alle tre parametere - rekruttering, biomasse og fisketrykk. For hvitfiskartene, hyse og sei (nordøstarktisk) er tilstanden god for førstnevnte mens fisketrykket vurderes som middels. For seien er tilstanden når det gjelder rekrutteringen, dårlig, mens samlet biomasse og fisketrykk klassifiseres som god.

Ressursoversikten har også sett ser også på driverne bak endringer som havforskerne observerer i havområdene våre. I 2025 var det for eksempel rekordvarmt i sjøen langs norskekysten. Også i norske havområder var det unormalt varmt. Overflatetemperaturen var mellom 0,5 og 2,5 grader over normalen i 2025. De siste 40 årene har sjøtemperaturen i de øverste 200 meterne av havet økt, viser HI sine måleserier, selv om det er naturlege variasjoner som gir lavere temperatur i perioder. 

Videre har havforskerne funnet en nedgang i mengden dyreplankton i våre havområder. I store deler av disse områdene, var også mengden dyreplankton lavere i 2025 enn tidligere. Forskerne viser til at i sine tidlige livsfaser, mens de er larver og yngel, så lever alle fiskebestandene av plankton. De pelagiske fiskene spiser plankton hele livet.